Art: Hvitveis (Anemone nemorosa)

Hvitveis (Anemone nemorosa)
Opphavsrett: Frode Falkenberg

Kjennetegn: Hvitveis er en av våre mest karakteristiske vårplanter. Den forekommer ofte i store tepper og det er på grunn av den forgreina underjordstengelen. Bladene står enkeltvis opp fra den underjodiske stengelen. De tre stengelbladene sitter på lange skaft og er dypt trefliket eller tredelte.

Voksested: Hvitveis vokser i åpen løv- og barskog, litt næringskrevende. På kysten finner du den også i åpen lyngheivegetasjon. Den finnes også opp i fjellet til omkring 1000 m.

Utbredelse: Den er vanlig i det meste av landet nord til Nordland. Den er sjelden eller mangler på det øvre Østlandet og i indre fjord- og dalstrøk på Vestlandet.

Merk: Planten er giftig og har blitt brukt utvortes som medisinplante. Den kan gi blemmer og åpne sår.

Urtidsplante: Hvitveis tilhører soleiefamilien, en gruppe planter som oppsto tidlig i blomsterplantenes evolusjon. Allerede for 125 millioner år siden fantes en slektning av hvitveis, Leefructus.

Andre navn: kvitsymre, kvitveis

Engelsk navn: Wood Anemone

Systematikk:

RikePlanteriket (Plantae)
Uekte gruppe Karplanter (Tracheophytes)
Overrekke  Frøplanter (Spermatophyte)
Rekke   Dekkfrøete blomsterplanter (Magnoliophyta)
Underklasse    Tofrøblader (Magnoliidae)
Familie     Soleiefamilien (Ranunculaceae)
Slekt      Symreslekta (Anemone)
Art       Hvitveis (Anemone nemorosa)