Art: Bjørk (Betula pubescens)

Bjørk (Betula pubescens)
Opphavsrett: Frode Falkenberg

Kjennetegn: Vanlig bjørk som vi også kaller dunbjørk (3-15 m), likner hengebjørken. De unge kvistene hos vanlig bjørk er tykkere enn hos hengebjørk, de er håret og oftest lodne. Du kan ellers skille den fra hengebjørk ved at det ikke er harpiksvorter på de nye skuddene og at knoppene er klebrige.

Bjørk er det første treslaget som dannet skog i Skandinavia etter istiden. Bjørken krever mye lys og blir ofte kokurrert ut av andre trær. Den er derfor et pionertre som etablerer seg først i en skogdannelse. Bjørk vokser i tørr og fuktig skog og ved myrkanter. Tørke tåler den dårlig. Du finner den over hele landet, men oppe i fjellet får bjørka en lavere mer forvridd form med mørkebrun never. Noen skiller denne formen ut som en egen art, fjellbjørk. Fjellbjørkeskogen danner et eget skogsbelte som overgang til selve fjellet (subalpin region).

Bjørk er vårt videst utbredte tre og har vært brukt svært mye. Løvet har vært viktig helt tilbake til jordbruket kom hit for omkring 5000 år siden. Husdyrene har fått tørket bjørkeløv som vinterfôr. Barken ble brukt til garving og neveren til taktekking, ryggsekker, sko o.l. Bjørkekvistene til sopelimer og kjøkkenredskap, og trevirket selvsagt til brensel. Det har blitt laget mye fin kunsthåndverk i bjørketre. Boller og øser kan man smi eller dreie av abnormiteter som kalles rikulene.

Andre navn: dunbjørk, fjellbjørk, vanleg bjørk, vanlig bjørk

Engelsk navn: Downy Birch

Systematikk:

RikePlanteriket (Plantae)
Uekte gruppe Karplanter (Tracheophytes)
Overrekke  Frøplanter (Spermatophyte)
Rekke   Dekkfrøete blomsterplanter (Magnoliophyta)
Underklasse    Tofrøblader (Magnoliidae)
Familie     Bjørkefamilien (Betulaceae)
Slekt      Bjørkeslekta (Betula)
Art       Bjørk (Betula pubescens)
Underart        Dunbjørk (Betula pubescens subsp. pubescens)
Underart        Fjellbjørk (Betula pubescens subsp. tortuosa)