Hopp til hovedinnhold

Klasse: Bregneplanter (Pteropsida)

Bregneplanter (Pteropsida)
Opphavsrett: Siri Skoglund

I Norge har vi rundt 45 arter som tilhører bregneplantene og disse er fordelt på flere familier. Bregneplantene varierer mye både i form og størrelse. Bladene kan være hele, men ofte er de finnet. De kan være finnet både en, to og tre ganger og man sier ofte at de er finnet av 1., 2. eller 3. orden.

Sporene hos bregner sitter i små sporehus. Disse sporehusene sitter igjen sammen i små klynger og kalles for sporehushoper. Hos mange arter er sporehushopene dekket av et tynt slør som kalles indusium. Formen på sløret er en viktig bestemmelseskarakter.
Hos de fleste norske artene finner man sporene på undersiden av de grønne, fotosyntetiserende bladene. I noen få slekter sitter sporene på egne sporebærende blader slik som hos bjønnkam, eller på spesielle deler av bladet slik som hos marinøkkel.

Sporene spres med vind og vann og spirer opp til overjordiske, små gametofytter. Gametofytten har både hannlige-og hunnlige kjønnsorganer. Etter befruktning vokser det opp en ny bregne. De unge bladspirene hos bregner er opprullet og kalles for bispestaver.

Systematikk:

RikePlanteriket (Plantae)
Uekte gruppe Karplanter (Tracheophytes)
Rekke  Karsporeplanter (Pteridophyta)
Klasse   Bregneplanter (Pteropsida)
Familie    Andematbregnefamilien (Azollaceae)
Familie    Bjørnekamfamilien (Blechnaceae)
Familie    Einstapefamilien (Dennstaedtiaceae)
Familie    Hengevingfamilien (Thelypteridaceae)
Familie    Hestesprengfamilien (Adiantaceae)
Familie    Hinnebregnefamilien (Hymenophyllaceae)
Familie    Kongsbregnefamilien (Osmundaceae)
Familie    Ormetungefamilien (Ophioglossaceae)
Familie    Sisselrotfamilien (Polypodiaceae)
Familie    Småburknefamilien (Aspleniaceae)
Familie    Storburknefamilien (Woodsiaceae)
Familie    Stortelgfamilien (Dryopteridaceae)
Familie    Vassbregnefamilien (Marsileaceae)