Art: Blåklokke (Campanula rotundifolia)
Blåklokke.
Om blåklokke
Blåklokke er vanlig både på fjellet og i lavlandet. Det latinske navnet “rotundifolia” henviser til de runde bladene som vi finner helt nederst på planten. Oppover stilken er bladene smale og avlange. Blomsten har en klokkeform som er dannet av fem sammenvokste kronblad. Dette er lett å se ved å telle flikene på klokken.
Systematikk
| Kategori | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Planteriket | |
| Uekte gruppe | Karplanter | |
| Overrekke | Frøplanter | |
| Rekke | Dekkfrøete blomsterplanter | |
| Underklasse | Tofrøblader | |
| Familie | Klokkefamilien | |
| Slekt | Klokkeslekta | |
| Art | Campanula rotundifolia | Blåklokke |
| Underart | Polarblåklokke | |
| Underart | Fjellblåklokke | |
| Underart | Bakkeblåklokke |
I samme slekt:
- Aronstav (C. pyramidalis)
- Engklokke (C. patula)
- Fagerklokke (C. persicifolia)
- Høyfjellsklokke (C. uniflora)
- Karpatklokke (C. carpatica)
- Mariaklokke (C. medium)
- Melkeklokke (C. lactiflora)
- Nesleklokke (C. trachelium)
- Nyreklokke (C. cochleariifolia)
- Prikk-klokke (C. punctata)
- Rankklokke (C. rapunculus)
- Skjeggklokke (C. barbata)
- Stavklokke (C. cervicaria)
- Storklokke (C. latifolia)
- Toppklokke (C. glomerata)
- Ugrasklokke (C. rapunculoides)