Hvorfor flyr fugler i bølgeflukt

Noen fugler flyr ved å variere mellom å flakse med vingene, for deretter å gli gjennom lufta med vingene foldet sammen mot kroppen. Hvorfor gjør de dette, i stedet for å slå med vingene hele tiden? Spørsmålet har vært en gjenganger i vår spørrespalte.

Den vakre bieteren har en karakteristisk buet flukt. Når den samler vingene mot kroppen daler den, mens videre fram- og oppdrift skapes av påfølgende vingeslag. Foto: Petter Thornes.

Det er særlig mange spurvefugler at du kan observere denne måten å fly på. Også spetter flyr slik, og da ser fluktruta ut som en bølgebevegelse. Fuglen løfter seg litt opp i lufta når den slår med vingene, så folder den vingene inntil kroppen, og synker ned i en «bølgedal».

Man har lenge gått ut i fra at denne måten å fly på har å gjøre med energibruk. Når fuglen folder vingene inn mot kroppen, bruker den ikke energi på å slå med vingene, samtidig som luftmotstanden mot fuglen minsker.

Studier av flyvende fugler i vindtuneller har vist at fugler gjerne slår sammenhengende med vingene når de har lav flukthastighet. Når hastigheten øker, begynner de med bølgeflukten, og da sparer de forholdsvis mer energi enn hvis de skulle bruke samme fluktmåte ved lave hastigheter.

Det samme fenomenet kan på en måte også ses hos pingviner. Når de svømmer hurtig under vannet, kan de regelmessig bryte vannflaten og hoppe gjennom lufta lik en delfin, før de dykker ned igjen og svømmer et lengre stykke under vann. Det er bare små og mellomstore pingviner som bruker denne måten å svømme på. Også her dreier det seg sannsynligvis om å redusere energiforbruk. Vann har mye større motstand enn luft, og når pingvinen hopper gjennom lufta, bruker den ikke noe energi på å komme seg framover. Samtidig puster den ut, og kan i tillegg kanskje oppdage rovdyr som leopardsel eller spekkhogger. Hoppingen tjener derfor flere funksjoner hos pingvinene.

Svartspetten veksler mellom å slå med vingene til å legge dem inn mot kroppen og gli gjennom lufta. Dette gir fluktveien en bølgeform. Alle spettene flyr med veldig karakteristiske bølgemønstre. Foto: Roar Solheim.

Sidensvans fotografert mens den legger vingene inn mot kroppen og glir gjennom lufta. Foto: Roar Solheim.

Kongepingvin i det den hopper opp i en buebevegelse opp fra vannet. Småhvaler og enkelte fisker svømmer og hopper opp fra vannet på samme måte, trolig for å spare energi fordi luft yter mindre motstand enn vann. Foto: Kjell Isaksen.

Publisert 28.08.2022