Spør en ornitolog

Det kan ha vært territoriekamp mellom to familiegrupper, men også en skjære som har vært skadet eller syk, og har utløst angrep fra en hel gjeng - det skjer av og til. Kanskje det ligger i at når ett individ avviker for mye fra "standarden", så blir det oppfattet som en fremmed som skal jages vekk/forfølges til den eventuelt er drept.

Roar Solheim (06.02.2017)

Det er helst fugler som trekker vekk fra indre deler av landet, men som ofte overvintrer nær kysten, som allerede har startet med noen vårstrofer. Både rødstrupe og svarttrost er hørt i Kristiansands-området. Ellers pleier ofte både blåmeis og kjøttmeis å starte med noen vårstrofer allerede i januar dersom det er solrike eller milde dager.

Roar Solheim (05.02.2017)

Måker samler seg ofte i flokker, men om det er fordi individene kjenner hverandre, er i slekt med hverandre, eller bare søker til artsfrender, vet vi ikke. Men det er vanlig for de fleste fuglearter å samles i flokker eller mindre grupper.

Roar Solheim (04.02.2017)

Dette var kanskje en noe uvanlig hendelse, men den følger trolig naturlig adferd hver gang et egg klekkes naturlig. Går ut i fra at dykkerne da fjerner eggeskallene slik mange andre fugler gjør, for at reiret ikke skal bli så lett å oppdage for egg- og ungespisere. Men jeg kjenner ikke til hva de vanligvis gjør, om de bare svømmer vekk med det, eller om de faktisk også dykker ned i vannet med eggeskallet. Her har det nok skjedd en oversprangshandling. Kanskje var eggene nær klekketidspunktet, og fuglene fulgte "normalt" adferdsmønster.

Roar Solheim (03.02.2017)

Ja, det ligger absolutt an til at vi kan få haukugle hekkinger i både Aust- og Vest-Agder, kanskje i Rogaland og Hordaland også. I alle fall i Agder ser det ut til å være bra museforekomster, og haukuglene ser ut til å holde seg lenge på ett og samme sted.

Roar Solheim (03.02.2017)

Dette vet jeg dessverre ikke svaret på, men det KAN hende at de ikke er spesielt morgenaktive, siden insektene de jakter på kanskje er mest aktive i den delen av døgnet når temperaturen er høyest, og det er gjerne fra midten av dagen og utover.

Roar Solheim (02.02.2017)

Kan ikke besvares med ett tall, fordi det nok varierer mye fra art til art.

Roar Solheim (02.02.2017)

Det er kjegleformet, kort og spisst - velegnet til å hakke med.

Roar Solheim (30.01.2017)

Vipene er dessverre i sterk tilbakegang msange steder. En viktig grunn kan være endring av hva som dyrkes på åker og eng, og hvordan jordene behandles. Men det kan også være andre årsaker involvert.

Roar Solheim (29.01.2017)

Det vet jeg dessverre ikke. Fossekallene reduseres i antal etter lange, kalde og snørike vintre. Vinteren i år er dermed gunstig for overlevelse til vårens hekkesesong.

Roar Solheim (29.01.2017)

Dette er nok fugler som har sittet sammen på en trygg soveplass - det gjør kråkefuglene som oftest hele vinteren. På morgenen sprer de seg rundt omkring på leting etter mat.

Roar Solheim (28.01.2017)

Ja, langs kysten er det mange rødstruper som overvintrer. Kjenner ikke nasjonalfugl i Italia, men mente at rødstrupe faktisk var Englands nasjonalfugl.

Roar Solheim (28.01.2017)

Noen krikkender kan overvintre. Kattugler kan rope hele vinteren, og spesielt dersom det er godt med mus i terrenget. De er stasjonære i sine territorier hele året, derfor kan de også rope til alle tider.

Roar Solheim (27.01.2017)

Du spør om noe som krever en liten utredning, som du kan lese om selv ved å søke på havhest på ulike nettsteder. Havhesten legger bare ett egg om året.

Roar Solheim (26.01.2017)

Tror kråkene bare klarer ett kull per år.

Roar Solheim (25.01.2017)

Hvis det er like mildt og snøbart der du holder til som langs kysten av Sør-Norge, vil fuglene ofte også kunne finne mat ute i naturen. Dernest kan det hende at fuglene flyr vekk innimellom fordi de starter kurtise og territoriemarkering. I Agder synger flere av meisene vårsang allerede.

Roar Solheim (25.01.2017)

Nei. Svartrødstjerten er en klippe-hekker som har tilvendt seg å kunne hekke i byer, mens rødstjerten er en skoglevende art som hekker i hultrær eller fuglekasser.

Roar Solheim (23.01.2017)

Trolig av andre mus! De spiser ofte hode og hjerne på mus som har gått i felle.

Roar Solheim (22.01.2017)

Den har en boblende sang (ikke ulikt deler av boblingen hos en orrhane) som stiger jevnt i tonehøyde og varer 10-11 sekunder.

Roar Solheim (22.01.2017)

Musvåken tar hovedsakelig små byttedyr, som smågnagere, reptiler (slanger), frosk og insekter, ikke minst også meitemark. Lenger sør KAN den kanskje klare en sjelden gang å fange en kanin i åpent landskap, men harer klarer den ikke. Det er nok bare kongeørn, hubro og en sjelden gang hønsehauk som kan klare å fange en voksen hare.

Roar Solheim (22.01.2017)

Det vet jeg ikke. Tror ikke noen har gjort forsøk for å undersøke dette heller. For en lundefugl trenger ikke å gjenkjenne sitt eget egg eller lyden fra ungen, fordi den har sin egen reirgang hvor det ikke er fare for at egget skal kunne forveksles eller bli byttet ut med et annet lundeegg. Og fuglen kjenner absolutt igjen sin egen reirgang!

Roar Solheim (21.01.2017)

I norsk vinterfuglatlas er spurvehauken observert regelmessig til og med Troms vinterstid, med noen få funn også i Finnmark.

Roar Solheim (18.01.2017)

Det kan det være ulike grunner til. Hvis flokker med små fugler sirkler, kan det være at de leter etter et passende sted å lande. Om sommeren kan fugler sirkle fordi de jakter på svermende maur. Store fugler (våker, ørner, traner) sirkler fordi de svever i sirkel inne i oppadstigende varmluftsbobler.

Roar Solheim (17.01.2017)

Det vet jeg dessverre ikke, men det KAN hende at de på den tiden har vanskeligere for å finne naturlig føde, og at solsikkefrøene da er ekstra ettertraktet.

Roar Solheim (17.01.2017)

Det finnes 10 uglearter i Norge. De små kan bli spist av større ugler, og av rovfugler som er større enn dem selv (hønsehauk, kongeørn). Til og med hubro (den største) kan bli tatt av kongeørn.

Roar Solheim (17.01.2017)

Ja, rødstruper prøver ofte å overvintre i kystnære strøk, i det minste langs kysten av Sør- og Vestlandet. Når det er snøbart og mildt, klarer de seg bra. De oppsøker ofte forplasser om vinteren.

Roar Solheim (15.01.2017)

Dette er en del av hekkedrakten. Dert er flere fuglearter som skifter nebbfarge før parringstid og hekkesesong.

Roar Solheim (14.01.2017)

Umulig å si, fordi disse uglenes hekkestart styres av mattilgangen. Vi har i Hedmark hatt både spurveugle og perleugle som har startet egglegging i slutten av februar, mens kattugler faktisk er funnet med store unger allerede ved nyttårstid i Bergensområdet! Men vanligvis starter disse uglene egglegging i tidsrommet slutten av mars-begynnelsen av april.

Roar Solheim (13.01.2017)

Hønsehauken er dagaktiv fordi den jakter ved hjelp av synet. Men den jakter ofte i grålysning og skumring, så det er ikke umulig at den i noen tilfeller kan jakte eller fly i fullmåneskinn. Det er mange typisk dagaktive fugler som kan synge midt på natta i månelyset, akkurat slik de også kan bli narret av gatebelysning.

Roar Solheim (13.01.2017)

Haukuglene er på invasjon i Sør-Norge, og det ser ut til at de finner bra forekomster med smågnagere her akkurat nå. Dersom museforekomstene holder seg utover våren, er det absolutt mulig at haukugler kan hekke både i Aust- og Vest-Agder.

Roar Solheim (12.01.2017)

Siden isfuglen lever av småfisk, holder den seg langs vann. Helst langs frodige elver som er stilleflytende, og med litt bratte kanter med sand eller leire langs kanten, hvor den kan grave lange reirganger inn i jordbakken.

Roar Solheim (12.01.2017)

Ja, den klarer seg fint i hardt vintervær bare den finner frø.

Roar Solheim (11.01.2017)

Dessverre ikke helt enkelt å vite hvorfor de gjorde dette. De kan ha forsøkt å kvitte seg med noe i fjærdrakten, de kan ha forsøkt å fange småkryp på eller i vannet, eller det kan ligge andre årsaker bak som ikke er innlysende for en menneskelig observatør.

Roar Solheim (06.01.2017)

Jo, måker kan sitte oppe i trær - særlig fiskemåker, som kan bygge reir i trær.

Roar Solheim (06.01.2017)

De er veldig raske til å finne kadavere som de kan spise av - altså åtseleting. Men ellers jakter de fisk og sjøfugl.

Roar Solheim (06.01.2017)

Nei, de spiser hele dagen. Men enkelte fugler fyller kroposen nederst i halsen med mat, og sitter så stille og fordøyer dette, noe som kan ta fra noen timer til et par dager (kjøttspisere). Meiser og finkefugler vil ha stort behov for å spise om morgenen om vinteren, fordi de har forbrent mye fett i løpet av en lang, kald natt.

Roar Solheim (06.01.2017)

Det vet jeg dessverre ikke, og har helkler ikke noe litteratur som kan avklare ditt spørsmål.

Roar Solheim (04.01.2017)

Den spiser hovedsakelig lemen og smågnagere i hekketiden, men dersom det minker med disse dyrene, tar den forskjellige fugler. Om vinteren er fugl viktigste byttedyr, enten ryper i fjelltrakter/tundra, eller ender og sjøfugl ute i drivisen langs arktiske kyster (eller i våtmarksområder lenger mot sør).

Roar Solheim (04.01.2017)

Fargeskifte skjer ved at vingefjærene skiftes, og hele, nye fjær vokser ut. Siden ørner skifter bare noen få vingefjær hvert år, kan de klare å fly og jakte mens de nye fjærene vokser ut. Fjæra er dødt materiale når den er ferdig utvokst (lik våre negler og hår), og det kan ikke vokse noe ute på et fjærskaft dersom deler av fjærfanet slites vekk. Det er grunnen til at hele fjær må byttes ut med jevne mellomrom. Vet ikke nøyaktig hvor lang tid det tar fra en kongeørn misre en vingefjær og til den nye er helt utvokst igjen, men antar at det kan dreie seg om et sted mellom 2 og 4 uker.

Roar Solheim (03.01.2017)

Dette er en helt ung kongeørn med ungfuglfjær i stjert og vinger (hvite innerst, mørke ytterst). Ørnene starter å skifte vingefjær når de er ett år gamle, men de skifter bare noen av fjærene i vingen hvert år. Det tar kanskje 4-5 år før alle vingefjærene er skiftet ut minst en gang. Andre generasjons vingefjær har mindre eller ikke noe hvitt, mens fjær hos gamle fugler er gråbrune med mørke tverrbånd. Derfor ser du ikke hvite felter i vinger eller stjert hos en helt gammel kongeørn. Ungfuglene finner seg som regel ikke et fast hekkeområde (territorium) før de er noen år gamle, så dette er nok en fugl på vinteropphold. Hvis den finner nok mat (bl. a. kadavere) vil den neppe forsøke å ta så store byttedyr som katter eller små hunder. Men en utsultet ung kongeørn KAN i sjeldne tilfeller forsøke å slå ned på hunder på størrelse med f. eks. grevlinghund. Selv om kongeørn kan ta kalver/lam av sau, geit eller hjortedyr, så er de enda raskere til å oppdage selvdøde ungdyr, og da er de raskt på plass for å spise av dem. Derfor er det ingen innlysende sammenheng mellom at en kongeørn spiser på et dødt pattedyr, og selve dødsårsaken.

Roar Solheim (03.01.2017)

Haukugle og spurveugle jakter ofte om dagen, det samme gjør snøuglene. Jordugle kan jakte på dagtid, men er mest aktiv sen kveld og tidlig morgen, fordi mus er mest aktive om natta.

Roar Solheim (03.01.2017)

Kråkene kjenner igjen både deg og bilen, og VET at dette betyr mat! De fleste fugler er utmerket i stand til å gjenkjenne individer blant oss mennesker, og noe som betyr mat oppfanger de svært raskt. Derfor kommer de nær deg fordi de forventer at det kommer mat snart.

Roar Solheim (01.01.2017)

Nei, det gjør de nok ikke, siden de ikke er territorieholdere eller holder seg sammen i par i vinterhalvåret.

Roar Solheim (01.01.2017)

Jeg VET ikke, men jeg mistenker at de faktisk svelger små muslinger hele, og at de knuses i stykker i fuglenes muskelmage. I tillegg svelger de små steiner/grus som hjelper til å male opp slik mat. Stokkender svelger hele eikenøtter, som magen klarer å hamle opp med, og da klarer nok dykkendene å takle småskjell også.

Roar Solheim (29.12.2016)

Ja, alle fugler skiter også mens de er i lufta.

Roar Solheim (23.12.2016)

Ikke helt enkelt å forklare, men flere steder hører folk ulike spurvefugler om natta inne i byer og tettsteder. Dette skyldes trolig lyset fra gatebelysning - det blir som skumringslys, ikke helt mørk natt.

Roar Solheim (19.12.2016)

Fugl uttrykker mye med kroppsspråk, uten at vi kan klare å vite sikkert hva det er de formidler. Dette er helt sikkert et signal til artsfrender. Ofte bruser fugl med fjærene for å se store og kanskje farlige ut, for å skremme unna artsfrender. Det gjelder særlig når det er kamp om mat.

Roar Solheim (18.12.2016)

Ja, det gjør nok alle rovfugler og ugler når det er mange mus å finne. Men hønsehauken spiser nok ikke mye mus, siden den er spesialisert på å jakte både fugl og litt større pattedyr (ekorn og kanin er perfekt størrelse).

Roar Solheim (18.12.2016)

Går ut i fra at denne kråke"ungen" var voksen i størrelse, siden kråkene ikke hekker veldig sent. Men ungfugler kan forsøke å tigge fra sine foreldre langt ut over høsten. Dette ser en blant annet hos måker. Unge gråmåker som tigger med pipelyder når voksne er nær. Men jeg har ikke tidligere hørt om slik oppførsel hos kråker så sent på året.

Roar Solheim (18.12.2016)

Har ikke hørt om dette tidligere, og det gjelder nok helst knoppsvaner når de holder seg på hekkeplassen hele året. Dersom de må flytte på seg om vinteren, er de nok ikke område-territorielle lik disse fuglene du beskriver.

Roar Solheim (16.12.2016)