Artsinformasjon

Kjennetegn: Elvesnelle vokser som regel i tette kolonier i grunt ferskvann, og foretrekker stille vann og mudderbunn. Planten kan bli 30-100 cm. Elvesnelle skilles fra andre sneller ved at de grønne stenglene er hule med en tynn glatt vegg. Stengelen kan lett knekkes ved kransene. Sporehuset sitter i toppen av stengelen.

I hvert ledd har den en krans skjellblader. De fleste, men ikke alle elvesneller har i tillegg kransstilte sidegreiner. Fertile og sterile stengler ser like ut. Planten kan spre seg med sporer eller med jordstengler.

Elvesnelle vokser i alle typer vann over hele landet, men store bestander finnes særlig i beskyttede områder og stilleflytende elver.

Elvesnelle tilhører en gruppe planter som i tidsperioden karbon dominerte jordkloden med planter som kunne bli opptil 30 meter høye. Nå er det bare 18 arter igjen i denne gruppen, alle relativt små og spinkle.

Elvesnelle er vanlig i nordlige strøk i Eurasia og Nord-Amerika. Stengler av elvesnelle er så ru at de har blitt brukt som gryteskrubb.

Grastjønnaks finnes ofte bare med undervannsblad, men flyteblad er også vanlige. Undervannsplantene er forgreinet, noe som gir planten et buskete utseende. Bladene er avlange (2-8cm lange) og uskaftet, alltid tilspisset i bladspissen og mot basis, og noe bakoverbøyd. Flytebladene er små og langstilkete. Planten forekommer både med små, tette planter på grunt vann og med svært langvokste planter på dypere vann. Grastjønnaks finnes både i elver og innsjøer i hele landet og i alle vanntyper. Ikke i forsurete vann. Rusttjønnaks og grastjønnaks kan være svært like, men skilles først og fremst på bladspissene, grastjønnaks spiss og rusttjønnaks butt. Bladene hos grastjønnaks er også fint tannet i bladkanten, mens bladene hos rusttjønnaks er glatte. Disse små tennene må sees i lupe og helst på yngre blad.

Kjennetegn: Sjøsivaks er en opptil flere meter høy plante med glatte, trinne og bladløse mørkegrønne strå. I spissen sitter et stort duskformet aks. Småaksene har rødbrune og glatte dekkskjell. Planten kan gå ut til 2-2.5m dyp.

Leveområde: Finnes helst ved noe næringsrikt vann.

Utbredelse: Sjøsivaks finnes nord til Nordland.

Planten har en knollformet jordstengel og de sylformete bladene som sitter i en rosett har tverrnerver og fire luftekanaler. Bladene er vanligvis 5-10cm lange (kan bli 15-20cm lange), mørkegrønne, stive og med en kort tilspisset spiss. Planten finnes over hele landet og er svært vanlig på bunnen av næringsfattige innsjøer ut til flere meters dyp. Også i fjellet. Den finnes ikke i svært næringsrike innsjøer. Planten kan forveksles med den noe mer sjeldne mjukt brasmegras (I. echinospora), som har lysere og mer langspisse blad. Bladene er mindre stive og ligger derfor mer utover.

Sverdlilja er i blomstrende tilstand lett kjennelig på de store gule blomstene som sitter enkeltvis eller i kvast. Bladene er sverdformet, 0.5-1m lange og 20-30mm brede, grågrønne med typelig V-form ved basis. Går ut til ca. 0.3m dyp. Planten finnes ved næringsrikt vann nord til Nordland

Takrør er det største graset vårt og kan bli 1-3m høy med kraftige 10-50cm lange og 2-3cm breie tilspissete grågrønne blad. På toppen av stengelen danner småaksene en stor svartfiolett topp. Arten finnes i de fleste innsjøtyper over hele landet. Beltene kan bli særlig store, tette og kraftige ved næringsrike innsjøer.

Bladene er stive, korte (2-10cm) og tjukke (tjukkere enn hos brasmegras) og danner enkle rosetter med utløpere. Planten har uanseelige blomster som bare forkommer når planten er tørrlagt. Tjerngras finnes på grunt vann eller i strandkanten ved næringsfattige og noe næringsrike innsjøer. I forsurete innsjøer på Sørlandet kan den danne store tepper på bunnen. Arten finnes nord til Nordland.