Artsinformasjon

To arter i Norge. Begge er lavlandsarter, og i første rekke knyttet til rennende vann. Vanlig elvemose, F. antipyretica, er vanlig i middles næringsirke elver og bekker, mer sjelden i innsjøer. Lever både i kalkrike og kalkfattige områder. Duskelvemose, F. dalecarlica, finnes spelsielt i kalkfattige områder. Kan danne massevegetasjon i svakt forurensede elver, men synes å forsvinne helt hvis pH blir lavere enn 5.

Kjennetegn: Elvesnelle vokser som regel i tette kolonier i grunt ferskvann, og foretrekker stille vann og mudderbunn. Planten kan bli 30-100 cm. Elvesnelle skilles fra andre sneller ved at de grønne stenglene er hule med en tynn glatt vegg. Stengelen kan lett knekkes ved kransene. Sporehuset sitter i toppen av stengelen.

I hvert ledd har den en krans skjellblader. De fleste, men ikke alle elvesneller har i tillegg kransstilte sidegreiner. Fertile og sterile stengler ser like ut. Planten kan spre seg med sporer eller med jordstengler.

Elvesnelle vokser i alle typer vann over hele landet, men store bestander finnes særlig i beskyttede områder og stilleflytende elver.

Elvesnelle tilhører en gruppe planter som i tidsperioden karbon dominerte jordkloden med planter som kunne bli opptil 30 meter høye. Nå er det bare 18 arter igjen i denne gruppen, alle relativt små og spinkle.

Elvesnelle er vanlig i nordlige strøk i Eurasia og Nord-Amerika. Stengler av elvesnelle er så ru at de har blitt brukt som gryteskrubb.