Artsinformasjon

Hjertetjønnaks finnes som regel bare med undervannsblad. Bladbasis er alltid hjertformet og avrundet og går rundt stengelen. Bladene er helt uten stilk og meget fint og uregelmessig tannet langs bladranden. Bladspissen er som regel butt. Bladstørrelsen varierer en del, 2-8cm lange og 1-4cm brede. Slirehinna er liten (1cm lang), butt og uten kjøl, og faller ofte av tidlig i vekstperioden. Røttene er forgreinet med varierende tykkelse. Hjertetjønnaks finnes både i innsjøer og elver, både i næringsfattige og næringsrike innsjøer. Ikke i forsurete vann. De lange rotkjedene utover bunnen gjør at arten kan motstå stor grad av næringsbelastning (dårlige lysforhold) i og med at det til stadighet produseres unge, friske skudd i indre deler. Planten finnes i det meste av landet, men er svært sjelden på Vestlandet.

Hvit nøkkerose er ganske vanlig her til lands, og kalles også hvit vannlilje.

Kjennetegn: Hvit nøkkerose er norges største blomst. Den vokser i stille tjern, men kan ogå vokse i elver og næringsfattig/næringsrikt vann. Rotstokken kan bli svært tykk og står rett opp i vannet. Hvert år kommer det nye blad opp fra basis av rotstokken. Bladene flyter fordi bladstilken har fire lange luftkanaler, disse leder også oksygen ned til rota. Blomstringen skjer i juni til august.

De har store blomster som er tilpasset pollinering med biller.

Hvit nøkkerose er vanlig i lavlandet nord til Troms, spesielt langs kysten. Planten er giftig og er knyttet til en del overtro. Den blir ofte delt inn i tre underarter som igjen danner former seg imellom; stor nøkkerose, smånøkkerose og kantnøkkerose.

Nøkkeroser oppsto tidlig i blomsterplantenes evolusjon, allerede i kritt.

Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Nøkkerosefamilien

Istervier er en busk eller et tre (2-15 m) som trives på rikmyr, i flommarksskog og viersumper, ofte på kalkrik eller næringsrik jord. Den er vanlig på Østlandet sør til Telemark, i kyststrøkene er den spredt eller sjelden, fra Trøndelag til Nord-Troms er den vanlig, men går helt opp til fjordstrøkene i Finnmark. Istervier kan du kjenne igjen på de tykke, stive, glinsende bladene som er lyse under, mørkegrønne over, og ligner på laurbær.

Skogstorkenebb har blå/lilla blomster og håndflikete blader. Den vokser oftest i lysåpne skoger på litt næringsrike plasser. Fruktemnet er smalt og spisst, og kan minne om et storkenebb.