Artsinformasjon

Planten kan bli 1-2m lang og har kraftige 1-2cm breie blad. Blomsterstandene er kjevleformet med det tynne hanakset øverst og det kompakte, brune hunakset nederst. Han- og hunaksene sitter tett samlet. Den kan vokse ut til ca. 0.5m dyp. Arten vokser i næringsrikt vann og finnes nord til Nordland. Det finnes en dunkjevleart til, smal dunkjevle (T. angustifolia), som har smalere blad og hvor han- og hunaksene sitter adskilt (dvs. åpenrom på 1-2cm mellom de to aksene). Den smale dunkjevla er mer sjelden.

Duskmyrull har flere dusker på strået, i motsetning til f.eks. Torvmyrull som bare har en toppstilt dusk. Krypende jordstengel og mørkegrønne blader. Kan vokse opp til 1700 moh.

Grasstjerneblom vokser i slåtteenger, beitemarker, i veikanter og i skogkanter og åpen skog. Den vokser næringsfattig og den er vanlig i hele landet opp til skoggrensa. Planten liker å støtte seg til andre urter og gras for å holde seg oppe. De små hvite blomstene sitter mange sammen i en kvast. De 5 kronbladene er delt nesten helt ned til basis, slik at det ser ut som den har 10 kronblad. Bladene er smale og breiest nedenfor midten. Trolig vokser ikke grasstjerneblom opprinnelig hos oss, men er innført med mennesket.

Grøftesoleie må ha det nokså fuktig og du finner den ofte i tette klynger langs bekker og vannkanter. Den er nokså lett å skille fra andre soleier på bladene som er smale, avlange og hele. Den kan likne på evjesoleie, men denne har stengel som kryper mer, bladene er trådsmale, planten og blomsten er mindre. Grøftesoleiens gule blomster blir 1-2 cm breie og blomstrer i juni – juli. Den er vanlig i lavlandet nord til Lofoten. Det er langs kysten den forekommer i store mengder. Planten inneholder mye giftstoff, og uttrekk av planten har blitt brukt mot ulike revmatiske lidelser.

Kjennetegn: Blomstene er mørkt røde og det er begerbladene som er størst og gir blomsten den fine stjerneformen. Planten har en kraftig underjordisk rotstokk som gjør at den sprer seg lett.

Leveområde: Myrhatt er en plante som trives på fuktige plasser slik som myrer, fuktenger og vannkanter.

Krypsiv har lange (3-20 cm) og trådsmale blad som danner en stor, uryddig rosett. Dette er den av vannplantene som minner mest om et “vanlig” gress. Vannformen, som oftest er uten blomster, kan bli flere meter lange og utvikle kjedeformete skudd, særlig i forsurete og kalkete innsjøer, hvor de tilslutt kan danne overflatematter. Krypsiv finnes nord til Troms, helst i næringsfattige, sure innsjøer.