miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Vis resultater > Artstre > Artsinformasjon

Artsinformasjon

 SystematikkKommentar
Brunrotte (Rattus norvegicus)
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke: Vertebrata (Virveldyr)
Klasse: Mammalia (Pattedyr)
Orden: Rodentia (Gnagere)
Underorden: Myomorpha (Smågnagere)
Familie: Muridae (Musefamilien)
Slekt: Rattus
Art: Rattus norvegicus (Brunrotte)

Kjennetegn: Gråbrun til rødbrun ryggside, gråhvit bukside. Halen er kortere enn kroppen og lysere på undersiden. Store, hårkledte ører. Kroppslengde 130-290 mm, hale 125-230 mm og vekt 140-500 gram (i enkelte tilfeller inntil 600 gram). Normalt nattaktiv.

Habitat: Finnes over hele jorden. I Norge ved bebygde og dyrkede områder, særlig i byer og tettsteder. Innført til Norge omkring 1750.

Næring: Alteter, men mest plantekost.

Formering: Kjønnsmodner i en alder av 40-60 dager, drektig i 21-24 dager, vanligvis 6-10 (kan spenne fra 1-15) unger i kullet.

Grevling (Meles meles)
Bilde: Beate Strøm
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke: Vertebrata (Virveldyr)
Klasse: Mammalia (Pattedyr)
Orden: Carnivora (Rovpattedyr)
Familie: Mustelidae (Mårfamilien)
Slekt: Meles (Grevlinger)
Art: Meles meles (Grevling)

Kjennetegn: Grevlingen er lavbeint med kort hale. Den har karakteristiske hvite og svarte tegninger på hodet og er svart i strupen. Kroppslengden inntil 87 cm, hale 15-19 cm, og den kan veie inntil 22 kg. Hannen er større enn hunnen.

Habitat: Finnes i størstedelen av Europa, Nord- og Mellom-Asia til Japan.

Næring: Alteter, både dyr- og plantekost. Den er spesielt glad i meitemark.

Formering: Kjønnsmodning ved 1-2 år, parring april-juli og 2-5 unger fødes i februar-mars. Grevlingen kan bremse opp fosterutviklingen og slik justere fødselstidspunktet til tider når forholdene er gode for å ale opp unger.

Spor: Skrittlengden ved gange og trav fra 50-80 cm.

Mink (Neovison vison)
Bilde: Pdreijnders (CC BY-SA 3.0)
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke: Vertebrata (Virveldyr)
Klasse: Mammalia (Pattedyr)
Orden: Carnivora (Rovpattedyr)
Familie: Mustelidae (Mårfamilien)
Slekt: Neovison
Art: Neovison vison (Mink)

Kjennetegn: Kroppslengde inntil 43 cm, hale inntil 22 cm. Mørk, ensfarget pels med hvite partier på hake/strupe. Kan veie inntil 1.5 kg. Hannen er større enn hunnen.

Habitat: Minken er en Nord-Amerikansk art som er innført til Europa der den nå har en stor utbredelse i mange land. Den trives ved kysten og langs vann og vassdrag helt opp til høyfjellet. Nattaktiv med solitært levevis.

Næring: Minken lever av fisk, skalldyr, småpattedyr, fugl, egg og frosk. Minken er en glupsk eggrøver og innføringen av mink har noen steder skapt problemer for enkelte arter av hekkende sjøfugl.

Formering: Alder ved kjønnsmodning er 10 måneder, parringen skjer i februar-april og 4-5 (inntil 11) unger fødes etter 40-75 dagers drektighetstid (minken kan forsinke embryonalinnplantningen slik at den kan justere fødselstidspunktet til når forholdene er gode for å ale opp unger).

Spor: Vanligst å finne spor fra galopp med 30-40 cm skrittlengde.

Rådyr (Capreolus capreolus)
Bilde: Frode Falkenberg
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke: Vertebrata (Virveldyr)
Klasse: Mammalia (Pattedyr)
Orden: Artiodactyla (Klovdyr)
Familie: Cervidae (Hjortefamilien)
Underfamilie: Capreolinae
Slekt: Capreolus
Art: Capreolus capreolus (Rådyr)

Kjennetegn: Rådyret er vårt minste hjortedyr, og blir ofte ikke tyngre enn 35 kilo. Hannene, eller råbukkene, blir større enn hunnene (rå). Kroppslengden ligger på rundt en meter, og skulderhøyden blir opptil 80 cm. Rådyret er rødbrunt med hvitt halespeil. Voksne råbukker har små gevir som består av en kort stang med to til tre tagger mot tuppen (antall tagger avhengig av alder). De er mest aktive i grålysningen og skumringen.

Habitat: Rådyrets utbredelse strekker seg over det meste av Eurasia bortsett fra i de nordligste områdene. I Norge finner man den stort sett over hele landet, med unntak av Nordvestlandet og det nordligste av Nord-Norge (streifdyr kan påtreffes her også). Rådyret trives i løv- og barskoger, ofte knyttet til kulturlandskap.

Næring: Om våren og sommeren lever rådyret av gress, starr, siv, urter, sopp samt blad og skudd på busker og trær. Om høsten og vinteren lever rådyret på blåbærlyng, men også røsslyng, og kvister og knopper av busker og trær. Vinteren er en problemfylt tid. Næringsgrunnlaget er sparsomt, og graden av snødekke kan til en viss grad regulere bestanden. I strenge vintre med mye snø har man i Norge sett at vinteroverlevelsen har blitt kraftig redusert.

Formering: Ungdyra blir kjønnsmodne allerede etter ett år, og brunst og parring skjer i juli-august. Vanligvis får rådyrhunnen to kalver på tidligsommeren, men det kan variere mellom en og fire.

Spor: Kloavtrykket er 4-5 cm langt, 3 cm bredt og kan minne om sau. Ekskrementene er små, korte og avrundede eller svakt tilspissede, 10-15 mm lange og 6-7 mm tykke.

Skogmus (Apodemus sp.)
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke: Vertebrata (Virveldyr)
Klasse: Mammalia (Pattedyr)
Orden: Rodentia (Gnagere)
Underorden: Myomorpha (Smågnagere)
Familie: Muridae (Musefamilien)
Slekt: Apodemus (Skogmus)
Art (sp.): Apodemus sp. (Skogmus)

Usikkert om det er ment musedyr
eller spissmus.