Artsinformasjon

Kjennetegn: Kraftig kropp med korte bein. Flat hale med skjellmønstret hud. Bakføtter med 5 tær og svømmehud. Framføtter med 5 frie fingre og graveklør. Pels med tett bunnull og lange dekkhår. Brunlig farge med lysere gråbrun underside. Kroppslengde 100-110 cm hvorav halen er inntil 30 cm lang og 12 cm bred. Vekt 18-22 kg (maks 27 kg).

Habitat: Sverige, Finland, Polen, Baltikum, Sveits, og østover i Asia til Stillehavet. I Norge fast bestand i alle kommuner i Agderfylkene og Telemark. Også forekomster i Rogaland, Hordaland, Buskerud, Vestfold, Akershus, Oslo, Østfold, Hedmark, Sør- og Nord-Trøndelag og Nordland.Utsatt i Troms og Finnmark. Sterkt knyttet til vann. Beveren er territoriell og omformer landskapet ved å felle trær, bygge demninger og hytter, grave kanaler og jordganger. Lever i familiegrupper.

Næring: Vannplanter, urter, gress og løv. Bark og bast av løvtrær.

Formering: Pardanning i 2-5-årsalderen. Parringstid i januar-februar men også senere. Drektighetstid 105 døgn. 1-5 (oftest 2-4) unger fødes i perioden mai-juli.

Spor: Spor av framfot er rundt og ca. 4 cm langt med avtrykk av 5 frie fingre med graveklør. Spor av bakfot er trekantet, ca 12-14 cm langt og 8 cm bredt med avtrykk av svømmehud.

Kjennetegn: Rødreven har lang buskete hale (opp til 50 cm) med hvit halespiss. Den er svart bak ørene og foran på beina. Kroppslengden er opptil 85 cm. Den veier vanligvis mellom 5 og 8 kg. men kan veie opptil 15 kg. Hannen er noe større enn hunnen.

Habitat: Rødreven finnes i Europa, Asia (fra Novaja Semlja i nord til Arabia i sør), India, Japan og Nord-Amerika. Den er også introdusert til Australia. Den er opportunistisk anlagt og kan finnes i mange ulike habitattyper.

Næring: Reven har en vid diett og lever av småpattedyr, hare, fugl, egg, lam av sau, kalv av rådyr og rein, frosk, padder, bær, frukt og avfall.

Formering: Rødreven kjønnsmodner som ettåring, parringen skjer i januar-mars og 1-8 (i enkelte tilfeller opp til 14) valper fødes i april-mai.

Spor: Revens fotavtrykk ligner hundens men er mer avlange. Skrittlengden i trav er på rundt 80 cm. Ekskrementene er 5-8 cm lange, ca 1,5 cm tykke og mørke/svarte på farge. De er ofte kveilet i en spiral med utdratt spiss i den ene enden.

Kjennetegn: Rådyret er vårt minste hjortedyr, og blir ofte ikke tyngre enn 35 kilo. Hannene, eller råbukkene, blir større enn hunnene (rå). Kroppslengden ligger på rundt en meter, og skulderhøyden blir opptil 80 cm. Rådyret er rødbrunt med hvitt halespeil. Voksne råbukker har små gevir som består av en kort stang med to til tre tagger mot tuppen (antall tagger avhengig av alder). De er mest aktive i grålysningen og skumringen.

Habitat: Rådyrets utbredelse strekker seg over det meste av Eurasia bortsett fra i de nordligste områdene. I Norge finner man den stort sett over hele landet, med unntak av Nordvestlandet og det nordligste av Nord-Norge (streifdyr kan påtreffes her også). Rådyret trives i løv- og barskoger, ofte knyttet til kulturlandskap.

Næring: Om våren og sommeren lever rådyret av gress, starr, siv, urter, sopp samt blad og skudd på busker og trær. Om høsten og vinteren lever rådyret på blåbærlyng, men også røsslyng, og kvister og knopper av busker og trær. Vinteren er en problemfylt tid. Næringsgrunnlaget er sparsomt, og graden av snødekke kan til en viss grad regulere bestanden. I strenge vintre med mye snø har man i Norge sett at vinteroverlevelsen har blitt kraftig redusert.

Formering: Ungdyra blir kjønnsmodne allerede etter ett år, og brunst og parring skjer i juli-august. Vanligvis får rådyrhunnen to kalver på tidligsommeren, men det kan variere mellom en og fire.

Spor: Kloavtrykket er 4-5 cm langt, 3 cm bredt og kan minne om sau. Ekskrementene er små, korte og avrundede eller svakt tilspissede, 10-15 mm lange og 6-7 mm tykke.

Sauen er blant de dyra som først ble domestiserte, kanskje allerede for 10000 år siden. Nå finnes det mer enn 200 saueraser. Sauen er et klauvdyr som for det meste holdes for kjøtt- og ullproduksjon. I Norge sendes årlig 2.2 millioner sau på sommerbeite i fjellstrøk. Sauen er et utpreget flokkdyr, og sauebeiting har vært med på å forme kulturlandskapet vårt gjennom århundrer.

Usikkert om det er ment musedyr
eller spissmus.