Artsinformasjon

Kjennetegn: Elvesnelle vokser som regel i tette kolonier i grunt ferskvann, og foretrekker stille vann og mudderbunn. Planten kan bli 30-100 cm. Elvesnelle skilles fra andre sneller ved at de grønne stenglene er hule med en tynn glatt vegg. Stengelen kan lett knekkes ved kransene. Sporehuset sitter i toppen av stengelen.

I hvert ledd har den en krans skjellblader. De fleste, men ikke alle elvesneller har i tillegg kransstilte sidegreiner. Fertile og sterile stengler ser like ut. Planten kan spre seg med sporer eller med jordstengler.

Elvesnelle vokser i alle typer vann over hele landet, men store bestander finnes særlig i beskyttede områder og stilleflytende elver.

Elvesnelle tilhører en gruppe planter som i tidsperioden karbon dominerte jordkloden med planter som kunne bli opptil 30 meter høye. Nå er det bare 18 arter igjen i denne gruppen, alle relativt små og spinkle.

Elvesnelle er vanlig i nordlige strøk i Eurasia og Nord-Amerika. Stengler av elvesnelle er så ru at de har blitt brukt som gryteskrubb.

Evjesoleie er en flerårig , krypende plante. Den krypende stengelen er bueforma og har røtter ved hvert ledd. Bladene er tynne og linjeforma. Blomstene er små (0.5 – 1 cm breie) og gule og sitter enkeltvis på en kort stilk. Evjesoleie vokser på leirete og sandig strand ved elvebredder og innsjøkanter. Den er nokså vanlig i det meste av landet nord til Finnmark. Den er mest vanlig i bjørkeskogsbeltet til rett over skoggerensen. Du finner den i lavlandet også.

Gul blomst som kan likne på løvetann, men føllblom er mindre og mer spe. I motsetning til løvetannens pålerot, har føllblom en trevlerot med mange, trådforma birøtter. Har bladrosett ved bakken med smale og som regel flikete blader.

Kjennetegn: Bladene er grågrønne, ovale og med tydelig spiss. Oreveden er løs. Trærne blir ikke særlig gamle, 30-40 år. Oreraklene er blant de første plantene som blomstrer om våren. Hunnraklene er korte og blir kuleforma og treharde når de modnes (“orekongler”).

Leveområde: Gråor er ikke så kravfull som svartor. Den finnes mest på grusmark, både tørt og langs vassdrag.

Utbredelse: Den er vanlig i hele landet og går nesten like høyt som bjørk. Ute på kysten fra Østfold til Nordland er den imidlertid sjelden eller mangler.

Økologi: På orerøttene sitter det utvekster av en sopp (Shintzia alni) som kan ta opp nitrogen fra luften. Dette er hoved-nitrogenopptaket for planten. På grunn av samarbeidet med soppen feller oren bladene mens de ennå er grønne, uten å trekke næringen inn til stammen. Nitrogenrike blader tilfører jorden viktig nitrogen.

Hjertetjønnaks finnes som regel bare med undervannsblad. Bladbasis er alltid hjertformet og avrundet og går rundt stengelen. Bladene er helt uten stilk og meget fint og uregelmessig tannet langs bladranden. Bladspissen er som regel butt. Bladstørrelsen varierer en del, 2-8cm lange og 1-4cm brede. Slirehinna er liten (1cm lang), butt og uten kjøl, og faller ofte av tidlig i vekstperioden. Røttene er forgreinet med varierende tykkelse. Hjertetjønnaks finnes både i innsjøer og elver, både i næringsfattige og næringsrike innsjøer. Ikke i forsurete vann. De lange rotkjedene utover bunnen gjør at arten kan motstå stor grad av næringsbelastning (dårlige lysforhold) i og med at det til stadighet produseres unge, friske skudd i indre deler. Planten finnes i det meste av landet, men er svært sjelden på Vestlandet.

Kjennetegn: Kjempespringfrø kan bli opptil 3 meter høy. Kraftig, hul, ofte rødlig stengel. Lanseformete blader med 30-45 tenner. 5-12 store vinrøde blomster, noen ganger hvite eller fiolette.

Leveområde: Den trives best på fuktig og nitrogenrik grunn, som skog og eng, i vannkanter og på strender.

Opprinnelse: Opprinnelig fra Himalaya og India. Kom til Europa som prydplante i 1839.

Utbredelse: I Norge er arten vanlig på Østlandet nord til Hedmark og Oppland. Samt i kyststrøk nord til Trømsø.

Kvann er en høy skjermplante med store blader. Blomstene er gulgrønne og samlet i store, kuleforma skjermer. Hele planten har en krydderaktig duft, og har vært brukt både som grønnsak og krydder. Vikingene dyrket kvann, og planten er nemt i de norske kongesagaene. Dersom du vil spise kvann, bør du vere sikker på at du ikke forveksler den med andre skjermplanter som er giftige.

Vanlig tjernaks har bare flyteblad som utgår fra en opptil flere meter lang grov og greinet stengel. Flytebladene er brune eller rødbrune (enkelte ganger brungrønne) og avlange. Akset med mange brunlige småaks, sitter like over vannoverflata. Planten finnes over hele landet i alle typer vann.

Tusenblad har bare undervannsblad. Bladene er kransstilte, fjærdelte blad med helt smale linje-trådformete fliker. Bladene er 7-15mm lange, lysegrønne, brunlige eller rødbrune og sitter i 4-tallige kranser. Stengelen er ofte blekgrønn, rødlig eller brunlig og kan være sterkt forgreinet. De uanseelige blomstene sitter i aks, som kommer opp over vannoverflata ved blomstring. Både bladene og stengelen er svært mjuke og planten faller helt sammen når den tas opp av vannet. Tusenblad er den vanligste langskuddsplanten og vokser i alle vanntyper over hele landet, helst i næringsfattige innsjøer og elver, også i svakt surt vann. Tusenblad kan foveksles med de andre artene innenfor samme slekt, akstusenblad, kamtuseblad og kranstusenblad. Disse er forholdsvis sjeldne og er som regel større og stivere (faller ikke helt sammen når de tas opp av vannet). Ikke i forsurete vann.

Åkersnelle tilhører en gruppe planter som i tidsperioden karbon dominerte jordkloden med planter som kunne bli opptil 30 meter høye. Nå er det bare 18 arter igjen i denne gruppen, alle relativt små og spinkle.

Kjennetegn: Åkersnelle blir vanligvis over 20 cm, den kan bli opptil 50 cm, og danner buskaktige klynger. Åkersnelle har en fertil vårstengel som blir 15-25 cm høy, med 8 eller flere grove skjellblader i kranser på stengelen. Denne visner når sporene er spredd. Sommerstengelen er gjerne 20-40 cm, med kranser av blader i hvert ledd. Sidegreiner hos Åkersnelle er ugreina og opprette

Åkersnellen er meget vanlig i Norge, med utbredelse på den nordlige halvkule.

Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Åkersnelle