Artsinformasjon

Blokkebær eller skinntryte som den også kalles, er svært vanlig over hele landet. Du finner den i sumpskog, myrer og heier. Den kan vokse både fuktig og ganske tørt og oftest på næringsfattig jord. I fjellet kan du finne den på tørre skrinne rabber.

Kjennetegn: Blokkebær kan forveksles med blåbær ved første øyekast. Men ser du nærmere etter, er bladene hos blokkebær mer blågrønne og de er ikke tannet slik som hos blåbær. Stengelen er rund og mer vedaktig enn den kantete blåbærstengelen. Blokkebærene er litt større, og mattere enn blåbærene. Inni er de gulgrønne.

Kjennetegn: Elvesnelle vokser som regel i tette kolonier i grunt ferskvann, og foretrekker stille vann og mudderbunn. Planten kan bli 30-100 cm. Elvesnelle skilles fra andre sneller ved at de grønne stenglene er hule med en tynn glatt vegg. Stengelen kan lett knekkes ved kransene. Sporehuset sitter i toppen av stengelen.

I hvert ledd har den en krans skjellblader. De fleste, men ikke alle elvesneller har i tillegg kransstilte sidegreiner. Fertile og sterile stengler ser like ut. Planten kan spre seg med sporer eller med jordstengler.

Elvesnelle vokser i alle typer vann over hele landet, men store bestander finnes særlig i beskyttede områder og stilleflytende elver.

Elvesnelle tilhører en gruppe planter som i tidsperioden karbon dominerte jordkloden med planter som kunne bli opptil 30 meter høye. Nå er det bare 18 arter igjen i denne gruppen, alle relativt små og spinkle.

Elvesnelle er vanlig i nordlige strøk i Eurasia og Nord-Amerika. Stengler av elvesnelle er så ru at de har blitt brukt som gryteskrubb.

Hesterumpe kjennes på de tettsittende kransene med fine, ustilkete blad, som utgår fra den tykke hule eller nesten massive og ugreinete stengelen. Luftbladene er korte, 0.5-2cm, stive og oftest mørkegrønne (8-12 i kransen), mens undervannsbladene er lange, 2-4cm, slappe og blek- eller grågrønne på fargen. Blomstene er uanseelige og sitter i kranser ved basis av luftbladene. Undervannsbladene har ikke blomster. Hesterumpe opptrer dels i en ren vannform med svært slappe undervannsblad (faller helt sammen rundt stengelen når den tas opp av vannet), dels i en ren sumpform med bare luftblad og dels i en mellomform, hvor den nedre delen av stengelen bærer undervannsblad mens den øvre delen (luftskuddet) har luftblad og blomster. Jordstengelen er lys og tjukk. Hesterumpe finnes i hele Norge, i alle vanntyper, innsjøer og elver. Ikke i forsurete vann.

Vanlig høymole er vanlig i hele landet som ugras på dyrka mark, fuktige enger, tangvoller, i veikanter og i byer. Den vokser gjerne der det er næringsrikt og favoriseres ved sterk gjødsling. Du finner den også oppe i snaufjellet rundt setrene. Høymole har store breie blad, er stiv og uspiselig. Derfor er den et plagsomt ugras i både høy og silofôr. Hylsterbladene er store og uten gryn.

I Norge finnes 6 vasshår-arter, med klovasshår som den vanligste. Plantene er lysegrønne og spinkle, men kan danne store såter i innsjøer og elver. Klovasshår er først og fremst en undervannsplante som kan bli ca. 1m lang, ofte lite forgreinet med 10-30mm lange, smale motsatte blad. Bladendene er formet som en klo. Fruktene sitter ved bladbasis, ofte bare en ved hvert bladpar. Klovasshår kan forveksles med andre arter i slekta, først og fremst småvasshår, dikevasshår og sprikevasshår. Klovasshår er forholdsvis vanlig i hele landet, helst i næringsfattige innsjøer og elver. Ikke i forsuret vann.

Krypsoleie er som navnet sier en krypende, flerårig plante. Opp fra den krypende overjordstengelen skyter det stadig opp nye stengler. Bladene er tydelig tredelte med småblad som sitter på skaft. Det midterste har et langt skaft. Hos engsoleie som likner, er bladene ikke delt helt ned til grunnen. Blomstringen skjer i mai – juli. Krypsoleie liker det fuktig og den fins i sumper, i sumpskog og ved vannkanter. I fuktige enger er den et ugras, ellers fins den i veikanter og på skrotemark. Planten er vanlig i hele landet til opp i snaufjellet. Røttene har blitt brukt som tilleggsfor for gris og ku.

Kjennetegn: De kremhvite blomstene har en sterk, mandelliknende duft som du etter hvert vil kjenne igjen. Planten kan bli 1,5 meter og har grovtakkede blader oppover stengelen.

Kjennetegn: Blomstene er mørkt røde og det er begerbladene som er størst og gir blomsten den fine stjerneformen. Planten har en kraftig underjordisk rotstokk som gjør at den sprer seg lett.

Leveområde: Myrhatt er en plante som trives på fuktige plasser slik som myrer, fuktenger og vannkanter.

Kjennetegn: En stor plante, opp til to meter høy. Hvite blomster i store skjermer. Ligner på kvann, men sløke har en tydelig renne på oversiden av bladstilken og at blomsterskjermene er hvelvet, ikke runde. Vokser på fuktige steder i næringsrik jord. En av våre vanligste skjermplanter, vokser over hele landet.

Småsyre er en flerårig urt som likner engsyre. Bladene til småsyre er smalere og spydforma ved grunnen. Flikene ved grunnen vender utover, hos engsyre vender de nedover. Småsyre er vanlig i hele landet på kalkfattig jord. Du finner den på åpen jord, berg og som ugras i eng, beitemark, plener, i veikanter og på stier. Småsyre er formrik og deles i flere underarter.

Vanlig tjernaks har bare flyteblad som utgår fra en opptil flere meter lang grov og greinet stengel. Flytebladene er brune eller rødbrune (enkelte ganger brungrønne) og avlange. Akset med mange brunlige småaks, sitter like over vannoverflata. Planten finnes over hele landet i alle typer vann.

Tusenblad har bare undervannsblad. Bladene er kransstilte, fjærdelte blad med helt smale linje-trådformete fliker. Bladene er 7-15mm lange, lysegrønne, brunlige eller rødbrune og sitter i 4-tallige kranser. Stengelen er ofte blekgrønn, rødlig eller brunlig og kan være sterkt forgreinet. De uanseelige blomstene sitter i aks, som kommer opp over vannoverflata ved blomstring. Både bladene og stengelen er svært mjuke og planten faller helt sammen når den tas opp av vannet. Tusenblad er den vanligste langskuddsplanten og vokser i alle vanntyper over hele landet, helst i næringsfattige innsjøer og elver, også i svakt surt vann. Tusenblad kan foveksles med de andre artene innenfor samme slekt, akstusenblad, kamtuseblad og kranstusenblad. Disse er forholdsvis sjeldne og er som regel større og stivere (faller ikke helt sammen når de tas opp av vannet). Ikke i forsurete vann.