Artsinformasjon

Bekkerøye finnes ikke naturlig i Norge, men har blitt satt ut i vann og vassdrag på 1900- tallet. Fiskene i de selvproduserende populasjonene av bekkerøya i Norge er som regel småvokste og blir sjelden særlig større enn 100 g. Allikevel er det tatt 3-4 år gammel utsatt fisk på rundt 1 kg i Sørøst- Norge. Bekkerøye finnes nå i alle fylker utenom Finnmark, og den foretrekker rent, klart vann. Den kan trives i varmt vann hvis oksygeninnholdet er høyt, og lever av småkreps og fiskeyngel. Bekkerøya er fargerik, kjevene er store, og ryggen og sidene er lyst marmorert.

Regnbueørreten hører egentlig hjemme på Nord- Amerikas vestkyst, men dens gode tilpasnings evne har ført til at den har blitt utsatt mange steder i Europa. I Norge ble de første utsetningene foretatt rundt 1908, men det var oppdrettsforsøkene på 1950- tallet som var mest fruktbare. Regnbueørreten har fått det norske navnet sitt fra det fiolettrosa båndet den har på siden. På ryggen og halen har den mørke flekker. Arten kan bli opptil 79 cm og 9,4 kg i Europa, men blir nesten doppelt så stor Nord- Amerika. Den finnes i stasjonære bestander i stillestående vann og i vandrende bestander i rennede vann. Arten stiller ikke så strenge krav til leveforholdene som laks og ørret, og finnes også i dammer og tjern som ikke har så rent vann. Føden består av insekter, krepsdyr og småfisk som f. eks. amerikansk ørekyte. Tidligere regnet man regnbueørreten som en art under den Atlantiske lakseslekten Salmo, men den regnes nå som en art i den pasifiske lakseslekten Oncorhynclus. Regnbueørreten finnes i hele landet.