Artsinformasjon

Det er 17 arter i Norge. De er svært vanskeige å artsbestemme. Enkelte av artene er relativt tolerante for forsuring og lavt kalkinnhold, og kan derfor finnes selv om forholdene er umulige for vannsnegl.

Bare funnet på Vestlandet. Bestemmelsen må taes med en klype salt. Arten er vanskelig å skille fra G. acronicus, som er vanlig over hele landet, og fra G. albus (en sjelden art på Østlandet).

En av de vanligste bunnlevende vannlopper. Den er også en av de største vannloppene, og finnes ofte i aurens mageinnhold. Lever av detritus og alger som den finner på bunnen.

Denne iglen forekommer i ferskvann over hele verden unntatt Australia. Den finnes i alle typer ferskvann unntatt dammer med mye Sphagnum-mose hvor den suger kroppsvæsker fra andre evertebrater. Er registrert fra stort sett hele Norge.

Arten er utbredt i hele landet og vanligvis funnet i fjellområder eller i kystvann. Det er en art som påtreffes i mindre, næringsfattige vann og dammer over hele landet med pH under 6. I England er arten beskrevet som vanlig i myrdammer med torvmose (Sphagnum).

Euryøk, lever fortrinnsvis i rennende vann, men finnes også i littoralsonen i stillestående vann og i brakkvann.

Lever på overflaten av stillestående og rennende vann. Den er et rovdyr som lever av andre insekter. Arten er kjent fra Europa, men synes å være relativt sjelden. Den er rapportert fra Norge tidligere, men bare i sør Troms. En av grunnene til at arten sjelden blir funnet, er at den er nattaktiv, og skjuler seg i vegetasjon eller under stein om dagen. Arten er funnet av to skoler i VANDA: Surnadal vg. og Ulstein vg., begge i Møre og Romsdal.

Denne arten har antakelig vid utbredelse i Norge, men vi har svært lite informasjon om den. Den har tydeligvis vide toleransegrenser for temperatur, surhetsgrad, m.m. Den er en bunnform, og er ofte funnet i større innsjøer. I Bodensee i Alpene er den også funnet fritt i vannmassene.

Finnes over hele landet. Nymfene lever i rennende eller stillestående vann. Mesotrof til eutrof art som er intolerant for lav pH.

Oligotrof art, vanlig i fjellvann. Kjent fra hele Norge.

Nokså vanlig form i makrofyttbeltet i innsjøer. Den kan også finnes litt dypere. Den finnes over mesteparten av Norge, men utbredelsen er ikke godt nok kjent. En euryøk art med vide toleransegrenser mht vannkjemi ( pH, salinitet, etc.).

2 arter av denne underslekten i Norge. Hunnene kan ikke skilles med sikkerhet. Noen ganger også vanskelig med atypiske hanner.

2 arter kjent fra Norge. Larvene kan ikke artsbestemmes.

En svært stor og vanlig slekt i stillestående vann, med noen arter også i rennende vann. De fleste artene forekommer i næringsrikt (eutroft) vann, og noen arter tåler svært mye organisk forurensning. Det finnes imidlertid arter som også lever i mesotroft og oligotroft vann. Masseforekomst av larver i denne slekten i et ellers oligotroft vann, kan tyde på lokan forurensning fra f. eks husholdning eller jordbruk. Larvene har hemoglobin (de er kraftig røde) og kan derfor overleve i vann med oksygensvinn. Hemoglobinet er svært likt menneskets, og kan føre til allergiske reaksjoner. Slekten er et kompleks av såkalte “sibling-arter” og kan bare bestemmes korrekt på båndmønstre på kjempekromosomer i dyras spyttkjertler. Pupper kan ikke bestemmes, og voksne hanner er problematiske.