Artsinformasjon

Det er 17 arter i Norge. De er svært vanskeige å artsbestemme. Enkelte av artene er relativt tolerante for forsuring og lavt kalkinnhold, og kan derfor finnes selv om forholdene er umulige for vannsnegl.

Vanligste ferskvannssnegl i Norge. Relativt tolerant for surt og kalkfattig vann.

Unge individer kan ikke artsbestemmes.

En svært stor og vanlig slekt i stillestående vann, med noen arter også i rennende vann. De fleste artene forekommer i næringsrikt (eutroft) vann, og noen arter tåler svært mye organisk forurensning. Det finnes imidlertid arter som også lever i mesotroft og oligotroft vann. Masseforekomst av larver i denne slekten i et ellers oligotroft vann, kan tyde på lokan forurensning fra f. eks husholdning eller jordbruk. Larvene har hemoglobin (de er kraftig røde) og kan derfor overleve i vann med oksygensvinn. Hemoglobinet er svært likt menneskets, og kan føre til allergiske reaksjoner. Slekten er et kompleks av såkalte “sibling-arter” og kan bare bestemmes korrekt på båndmønstre på kjempekromosomer i dyras spyttkjertler. Pupper kan ikke bestemmes, og voksne hanner er problematiske.

Arten er funnet i hele landet. Lever i rennende vann og i eksponerte, næringsfattige sjøer. Finnes ofte blant knyttnevestore steiner.

Arten er kjent fra alle fylkene i Norge bortsett fra Troms og Finnmark. Den lever i både rennende og stillestående vann, og trives best i rike organiske sedimenter.

Vanlig i vegetasjon i oligotrofe fjellvann. Utbredt over hele landet, men kun spredte funn på Vestlandet.

Vidt utbredt i Norge. Plante- og detritus spisende art i små stagnerende vannsystemer, inkludert sumper. Larven kan være vanlig i dammer med mye kantvegetasjon. Flygetid mai – okt.

Artene er kjent som oligotrofe til mesotrofe. Hvis slekten dominerer, anses vannet for mesotroft. Hvor korrekt dette er, er imidlertid usikkert. For tiden arbeides det med en revisjon av hele slekten ved Zoologisk Museum i Bergen. Hvilke arter dere har funnet er det derfor ikke mulig å si noe om foreløpig. Det har vært rotet en god del i de to hundre årene som har gått siden den første arten ble beskrevet.

Arten er registrert nord til og med Nordland. Lever i små, næringsrike dammer og sjøer med mye vegetasjon, også i brakkvann. Synes å tolerere endel forurensning.

En vanlig art, men ikke registrert nord for Nordland. Synes å foretrekke små tjern, og er ofte en dominerende art i dammer med råtnende blader. Finnes også i eutrofe sjøer.

Arten er vanlig i hele landet, og finnes i alle typer vann, også i kilder og sakterennende bekker. Tåler også brakkvann.

Euryøk, i stillestående og rennende vann.

Middels oligotrof til mesotrof art. Svært vanlig, også i humussjøer.

Registrert i hele Norge utenom i Troms og Finnmark. Larvene lever i små, godt tilvokste og stagnerende vannsystemer, spesielt myrer og tjern. Flygetid mai – okt.

Utbredt over hele landet, der den forekommer i bekker, elver og stillestående vann. Klekketid fra mai til september.

Vanlig i hele landet i alle typer ferskvann.

Oligotrof og kald-stenotherm art, hovedsaklig i littoralen i innsjøer. Kjent fra Norge, Sverige og Finland.

2 arter kjent fra Norge. Larvene kan ikke artsbestemmes.