Artsinformasjon

Kjennetegn: Arten er vanligvis rødbrun. Lengden på voksne individer kan variere, men ligger gjerne et sted mellom sju og 15 cm. Unge individer har mørke lengdebånd på kappen og kroppssidene. Hodet og tentaklene er mørke, og slimet er gulrødt.

Norsk forekomst: Brunskogsneglen er en relativt ny art i Norge. I løpet av siste halvdel av 1900-tallet har arten spredt seg nordover i Europa med menneskelig hjelp, først og fremst med importert jord og plantemateriale. Den har sin naturlige utbredelse i det sørlige Frankrike og på den iberiske halvøy. Så seint som i 1988 ble den for første gang påvist i Norge. I dag finnes den utbredt langs kysten fra svenskegrensa i sør og nordover til Trondheimsfjorden.

Livssyklus: Brunskogsneglen har ettårig livssyklus der eggene legges om sommeren og høsten og de voksne sneglene dør før vinteren. Milde og fuktige vintre har gitt sneglen optimale forplantnings- og leveforhold de siste åra (stor unge- og eggoverlevelse).

Annet: Sneglene forårsaker store skader på blant annet på grønnsaker, korn, poteter, prydplanter m.m. Som nykommer i den norske faunaen har arten få naturlige fiender. Når man vet at hvert individ kan produsere opptil 400 egg årlig, kan bestanden eksplodere i “gode” år.

Kjennetegn: Hagesneglen har vanligvis et glinsende gult skall. Skallet varierer riktignok mye i farge, fra rosaaktig til brunt og rødt, men har alltid opptil fem mørke streker som slynger seg rundt skallet. Sneglen blir ofte lysere (og mer gyllen) mot bakkroppen.

Utbredelse: I Norge finnes hagesneglen vanlig i store deler av Sør-Norge, men er sjelden nord for Nordland.

Spontanitet: Arten er ikke naturlig opptredende i norsk natur, men er innført i likhet med mange andre sneglearter.

Kjennetegn: Den ligner mye på hagesneglen (Cepaea hortensis) men har ofte færre mørke ringer i skallet. Den viktigste karakteren er at de har brune “lepper” (ringen i skallet der selve sneglen kommer ut) i motsetning til hagesneglen som har hvite.

Kjennetegn: Som fullvoksen kan den oppnå en lengde på 5-6 cm. Nettkjølsneglen varierer mye i farge, fra beige til brun, og så er den som regel flekkete. Den er relativt lik åkersneglen, men har mer pigmenter. Arten kalles faktisk også for åkersnegl. Man må dissekere sneglen og se på genitaliene for å bli 100% sikker på artsbestemmingen.