Artsinformasjon

Det er 17 arter i Norge. De er svært vanskeige å artsbestemme. Enkelte av artene er relativt tolerante for forsuring og lavt kalkinnhold, og kan derfor finnes selv om forholdene er umulige for vannsnegl.

En av våre vanligste arter av mosedyr, men er tidligere kun registrert på Øst- og Vestlandet. En tolerant art, men ser ut til å forekomme hyppigst som påvekst på planter i litt næringsrike vann. Kan også finnes i brakkvann med opptil 10 promille saltholdighet.

To arter finnes i Norge. Begge to erfunnet over nesten hele landet.

En av de vanligste bunnlevende vannlopper. Den er også en av de største vannloppene, og finnes ofte i aurens mageinnhold. Lever av detritus og alger som den finner på bunnen.

Denne arten er ofte ført under synonymet E. lilljeborgi Sars. Uklar systematikk – noen anser den som en variant av E. macruroides. Utbredelse og biologi er lite kjent. Som de andre artene i slekten lever den i strandsonen av innsjøer eller i dammer, gjerne knyttet til vegetasjonsbeltet.

Lever i vannhinnen i stillestående og svært sakte rennende vann. 10 arter kjent fra Norge, hvorav 3 er ubeskrevet som larve. Dette er sannsynligvis en av de ubeskrevne.

Få larver er beskrevet. Slekten er hovedsaklig semi-terrestrisk, men noen arter er limniske.

2 arter kjent fra Norge. Larvene kan ikke artsbestemmes.

Lever både i åpen, ubeskyttet strandsone, og blant vannplanter, der den filtrerer substratet for næringspartikler. Arten er ganske vanlig over hele landet, og lever i de fleste typer vann.

Dette er den minste av våre vannlopper, bare 0,3mm lang. Arten er utbredt over hele landet i nesten alle slags vanntyper. Den lever helst i tilknytning til detritus og de algene som vokser på dette, og ernærer seg av svært små partikler. Vanligst i littoralen, men kan også trenge seg dypere ned langs bunnen. Fanges relativt ofte i planktontrekk også. Meget vanlig over hele Europa, også i fjellet og i endel arktiske strøk.

Fra utløpet. Denne arten lever i rennende vann.

En av de minste (0.5mm) vannloppene, med karakteristisk, kuleformet kropp. Arten kan vise seg å bestå av flere nærstående arter. Tidligere mente man at den fantes over store deler av kloden, men etterhvert har man skilt ut flere arter fra denne. Utbredt i Eurasisa i alle slags vanntyper, i det hele tatt en svært euryøk art. Som regel i den vegetasjonsfrie delen av strandsonen. I næringsrike innsjøer kan den forekomme som plankton, den spesialiserer seg da på å spise store, trådformede alger.

Kjent fra Sør-Norge nord til Trondheim. En tolerant art som finnes i de fleste habitater unntatt større, oligotrofe sjøer.

En meget vanlig art i hele Norge. Lever i littoralen, ofte krypende på plantedeler. Arten kan påtreffes i alle typer vann, fra svært næringsfattige til kraftig eutrofierte innsjøer og dammer.

Denne arten er en av våre vanligste småkreps, og forekommer over hele landet. Den lever i strandsonen, helst der det ikke er for mye vegetasjon. Næringen består av små partikler som filtreres fra substratet. Arten er meget typisk for uten for tett vegetasjon. I fjellet er den også vanlig i mindre dammer.

Vanlig i hele landet. Nymfene lever i næringsfattige til middels næringsrike myrdammer med Sphagnum-mose. Vanligvis tre års livssyklus. Flygetid fra mai til begynnelsen av august, med senere klekking i Nordnorge.

Svært vanlig i hele landet. En tolerant art som lever både i rennende og stillestående vann, og er den av døgnflueartene som tåler lavest pH.

Utbredt i heleNorge. Tolerant art der larvene lever i stillestående eller sakterennende vann. Flygetid mai – okt.

Vanlig i hele landet. En tolerant art som finnes i alle typer stillestående vann.

Er en av våre største hoppekreps i ferskvann, opptil 3 mm. Et rovdyr som spiser andre, mindre planktondyr, særlig som voksne og store larver. Den er vanlig i både store og små innsjøer både i lavlandet og i fjellet, ihvertfall til 1250 moh. Den kan ha flotte farger i blått og rødt, særlig på fjellet. Størrelsen og fargen gjør den imidlertid godt synlig for fisk, så arten mengler ofte der det er mange planktonspisere som f.eks. røye eller sik. Arten lever også i surt vann. Utbredt over hele landet, men på Østlandet viker den plassen for sin mindre slektning H. appendiculata.

Karakteristisk for kalkfattig, surt og humøst vann. Vanligst i vann og dammer med torvmose-vegetasjon (myrsjøer). Er funnet i humøst vann med pH helt ned til 4,0. Bunnlevende, oppholder seg gjerne mellom torvmoseplanter under vannet, eller på delvis nedbrutte planter. Den er utbredt over den nordlige halvkule, og i hovedsak faller utbredelsen sammen med barskogen. Sjelden å finne i høyfjell eller tundra, selv i humøst vann, men kan finnes opp i bjørkebeltet.

Nokså vanlig form i makrofyttbeltet i innsjøer. Den kan også finnes litt dypere. Den finnes over mesteparten av Norge, men utbredelsen er ikke godt nok kjent. En euryøk art med vide toleransegrenser mht vannkjemi ( pH, salinitet, etc.).

En svært euryøk art som finnes i mange typer innsjøer og dammer. Utbredt over store deler av Europa, Asia og Afrika, og finnes i hele Norge. Lever helst i vegetasjonsbeltet langs stranden. Ved hjelp av et par spesialiserte børster på antennene kan de henge seg fast med ryggsiden mot vannplantene, mens de filtrerer små partikler fra vannet.

Vidt utbredt i hele Norge. Nymfene foretrekker næringsfattige, noe sure vann, og bruker rundt fire år på å utvikle seg. Flygetid fra sent i juli til slutten av september. En av de vanligste libellene, kjent fra hele landet.