Artsinformasjon

Denne iglen forekommer i ferskvann over hele verden unntatt Australia. Den finnes i alle typer ferskvann unntatt dammer med mye Sphagnum-mose hvor den suger kroppsvæsker fra andre evertebrater. Er registrert fra stort sett hele Norge.

Vanligste ferskvannssnegl i Norge. Relativt tolerant for surt og kalkfattig vann.

Gruppen består av 3 arter i Norge. Artene kan foreløpig bare bestemmes som voksne.
C. hastulatum (Charpentier, 1825) er Norges vanligste vannymfe, og er utbredt over hele landet unntatt Finnmark. Den er euryøk, og finnes i de fleste ferskvannsmiljøer.
C. lunulatum (Charpentier 1840) er hovedsaklig en østlig art. Den er regnet som sårbar i Europa, og sjelden i Asia. I Norge regnes arten som truet. Den foretrekker mesotrofe og oligotrofe forhold, helst med flytende vegetasjon. Den er funnet i Østfold, Akershus og Hedmark, og i Finnmark.
C. armatum (Charpentier 1840) har også hovedsaklig østlig utbredelse. Den er utryddet/forsvunnet fra de Britiske Øyer og de nordlige deler av det kontinentale Europa. I Norge er den regnet som sårbar. Den er funnet i Østfold, Akershus, Vestfold, Telemark, og i N- og S.-Trøndelag. På kontinentet finnes arten for det meste i mesotrofe myrområder, mens i Norge er den hovedsaklig funnet i mer eller mindre eutrofe sjøer og dammer.

Utbredt i Sør- Norge, men bare spredt registrering i Nord- Norge. Finnes som regel i elver med lite vegetasjon, og er også funnet i brakkvann.

En littoral, tolerant art som kan påtreffes i en rekke forskjellige miljøer. Den er registrert far alle fylkene i Norge bortsett fra Troms og Finnmark.

Utbredt i hele Norge. En tolerant art, funnet i en rekke typer ferskvann.

Utbredt i hele landet. Larvene er rovdyr som bygger fangstnett. Lever hovedsaklig i kaldt, rennende vann på stein og sandbunn, men kan også finnes i strandsonen i innsjøer. Tålererer også noe organisk forurensning. Flygetid mai – sept.

Ikke registrert i Nord- Norge. Larvene er rovdyr, bygger fangstnett. Lever i kaldt, rennende vann på stein og sandbunn, eller i innsjøer. Ser ut til å foretrekke innsjøer i større grad enn den nær beslektede arten P. flavomaculatus. Flygetid mai – juli.

Finnes i hele Norge. Larven finnes i vegetasjonsbelter i innsjøer og vann. Flygetid juni -august.

Vanlig art i hele Norge. En tolerant art som er kjent fra alle typer stillestående og rennende vann.

Vanlig i hele Norge. Lever hovedsaklig i små dammer og sjøer med mye vegetasjon, men også vanlig i sakterennende deler av større elver.

Larvene finnes på sand eller mudderbunn i innsjøer og elver. De er rovdyr, spesielt på fåbørstemark.

Ikke tidligere registrert i nord for Møre. Larvene lever i langsomt rennende og stillestående vann. Flygetid mai – okt.

Svært vanlig i Norge. En tolerant art i rennende og stillestående vann og tåler også lav pH.

Ikke registrert nord for Trøndelag. Larvene finnes i større næringsrike og vegetasjonsrike vann og myrer i lavlandet. Flygetid april – sept.

Antakelig utbredt i hele Norge. Lever i innsjøer og sakte rennende vann og planterike bekker. Skjuler seg for vind i le-sider i innsjøer. Eurytermisk. Flygetid mai – okt.

Registrert i hele landet. Larvene lever i innsjøer på fast bunn som gjerne er dekket av påvekstalger. Kan også finnes i sakteflytende elver med høyere saltinnhold enn normalt ferskvann. Flygetid mai – august.

Finnes i hele landet. Larvene lever i små elver og bekker med høyt oksygen innhold og moderat til svak strøm. Ofte i mose. Flygetid juni – okt.

Vanlig i hele landet i alle typer ferskvann.

Kjent i Norge nord til Helgeland. I Finland er den Imidletid funnet oppunder grensen til Finnmark. Arten lever i næringsfattige vann og sakterennende elver.

Liten vårflue med smale, mørkegrå framvinger, hver med to gule flekker. Larvene lever i bekker og små elver med moderat til svak strøm. Flygetid juni – sept. Finnes i hele Norge.

Artene er kjent som oligotrofe til mesotrofe. Hvis slekten dominerer, anses vannet for mesotroft. Hvor korrekt dette er, er imidlertid usikkert. For tiden arbeides det med en revisjon av hele slekten ved Zoologisk Museum i Bergen. Hvilke arter dere har funnet er det derfor ikke mulig å si noe om foreløpig. Det har vært rotet en god del i de to hundre årene som har gått siden den første arten ble beskrevet.