Gråsugge (Asellus aquaticus) |
Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Isopoda (Skrukketroll, tanglus) Familie: Asellidae Slekt: Asellus Art: Asellus aquaticus (Gråsugge)
| Kjennetegn: Et skrukketroll (tanglus) som lever i ferskvann. Kroppen har mange ledd, og et beinpar på hvert ledd. Ett par lange antenner, og ett par kortere antenner.
I Norge har dette karakteristiske ferskvannskrepsdyret sin hovedutbredelse på Østlandet. Den forekommer ellers i Finnmark og enkelte steder på Vestlandet. Arten er en bunnform, som kan opptre i svært høye tettheter, særlig i næringsrike innsjøer med mye vannplanter. Den tolererer lavt oksygen-innhold, og finnes derfor også i kraftig forurensede vann. Forsuring er den derimot mindre tolerant overfor, og ser ut til å forsvinne ved pH under 5,0. Den kan være et viktig byttedyr for mange fiskearter.
Lengde: Inntil 25 mm.
Hode: Klart avsatt fra forkroppen. Fremkanten danner en jevn, konkav bue.
Antenner: 2 synlige par. Det lengste paret er minst halvparten så lange som eller nesten like lange som kroppen. Hannene har lengre antenner enn hunnene. Flagellum er lang og tilnærmet trådformet. Det korteste paret er lett synlig fra dyrets ryggside, litt lengre enn hodet.
Øyne: Små, hvert består av en samling av tre småøyne.
Bakkroppens ryggside: De to første leddene er synlige, de resterende leddene og telson er dekket av en skjoldlignende plate som er avspisset bakentil.
Bakkroppens bukside: De to første benparene er små, det andre paret er ovale og utstyrt med svømmehår. Det tredje benparet er avflatet og danner et lokk over de resterende benparene.
Uropoder: Klart synlige fra oversiden. Yttergrenene er like lange som innergrenene.
Kroppsfarge: Lyst gulgrå til gulhvit.
Levesett: Lever i innsjøer og mindre vannansamilnger, gjerne slike som lett dekkes av nedfallsløv. Kan også finnes i brakkvann (Østersjøen). Lever i strandvegetasjonen. Spiser smådyr og vegetasjon i forråtnelse. Er Norges eneste ferskvannslevende art. |
Hesteigle (Haemopis sanguisuga) |
Bilde: Narve Brattenborg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Annelida (Leddormer) Underklasse: Hirudinea (Igler) Familie: Hirudidae (Kjeveigler) Slekt: Haemopis Art: Haemopis sanguisuga (Hesteigle)
| Denne arten lever av evertebrater og rumpetroll, og tross navnet klarer den ikke å trenge gjennom skinnet til større virveldyr. Finnes i alle typer ferskvann i Europa, og antakeligvis i hele Norge selv om den ikke tidligere er registrert på Sørlandet eller Vestlandet. |
Hoppekreps (Eudiaptomus gracilis) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Copepoda (Hoppekreps) Orden: Calanoida Familie: Diaptomidae Slekt: Eudiaptomus Art: Eudiaptomus gracilis (Hoppekreps)
| Den vanligste calanoide hoppekreps i lavlandet nord til Møre. Skal også finnes enkelte steder i Finnmark. Forekommer nesten utelukkende under den marine grense. Ser ikke ut til å affiseres særlig av forurensning, hverken av næringssalter eller sur nedbør. I næringsfattige innsjøer er det bare en generasjon pr. år, men får flere generasjoner dersom primærproduksjonen er høy. Lever av planteplankton. Produserer ikke hvileegg, i motsetning til andre arter i familien. |
Hundeigle (Erpobdella octoculata) |
Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Annelida (Leddormer) Underklasse: Hirudinea (Igler) Familie: Erpobdellidae (Svelgigler) Slekt: Erpobdella Art: Erpobdella octoculata (Hundeigle)
| Vanlig art i de fleste ferskvannstyper, utenom de mest eutrofe dammer. Den er et rovdyr som lever av andre virvelløse dyr. Registrert på Østlandet og Vestlandet. |
Linsekreps (Eurycercus lamellatus) |
Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Branchiopoda (Bladføttinger) Orden: Cladocera (Vannlopper) Familie: Chydoridae Slekt: Eurycercus Art: Eurycercus lamellatus (Linsekreps)
| En av de vanligste bunnlevende vannlopper. Den er også en av de største vannloppene, og finnes ofte i aurens mageinnhold. Lever av detritus og alger som den finner på bunnen. |
Alonella nana |
Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Branchiopoda (Bladføttinger) Orden: Cladocera (Vannlopper) Familie: Chydoridae Slekt: Alonella Art: Alonella nana
| Dette er den minste av våre vannlopper, bare 0,3mm lang. Arten er utbredt over hele landet i nesten alle slags vanntyper. Den lever helst i tilknytning til detritus og de algene som vokser på dette, og ernærer seg av svært små partikler. Vanligst i littoralen, men kan også trenge seg dypere ned langs bunnen. Fanges relativt ofte i planktontrekk også. Meget vanlig over hele Europa, også i fjellet og i endel arktiske strøk. |
Eucyclops serrulatus |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Copepoda (Hoppekreps) Orden: Cyclopoida Familie: Cyclopidae Slekt: Eucyclops Art: Eucyclops serrulatus
| En av våre vanligste hoppekreps i strandsonen. Den forekommer over hele landet. Lever blant all slags vegetasjon på grunt vann, også i stilleflytende elver. Arten er euryøk, og lever både i rent, eutrofiert, og forsuret vann. |
Chydorus sphaericus |
Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Branchiopoda (Bladføttinger) Orden: Cladocera (Vannlopper) Familie: Chydoridae Slekt: Chydorus Art: Chydorus sphaericus
| En av de minste (0.5mm) vannloppene, med karakteristisk, kuleformet kropp. Arten kan vise seg å bestå av flere nærstående arter. Tidligere mente man at den fantes over store deler av kloden, men etterhvert har man skilt ut flere arter fra denne. Utbredt i Eurasisa i alle slags vanntyper, i det hele tatt en svært euryøk art. Som regel i den vegetasjonsfrie delen av strandsonen. I næringsrike innsjøer kan den forekomme som plankton, den spesialiserer seg da på å spise store, trådformede alger. |
Haliplus wehnckei |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Coleoptera (Biller) Familie: Haliplidae (Vanntråkkere) Slekt: Haliplus Art: Haliplus wehnckei
| I Norge er denne arten funnet langs kysten fra Rogaland og nordover. De fleste funnene er fra langsomt rennende elver, men også funnet i innsjøer og små dammer med klart vann. Tåler brakkvann med opptil 10 promille saltholdighet. |
Leptophlebia vespertina |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Ephemeroptera (Døgnfluer) Familie: Leptophlebiidae Slekt: Leptophlebia Art: Leptophlebia vespertina
| Svært vanlig i hele landet. En tolerant art som lever både i rennende og stillestående vann, og er den av døgnflueartene som tåler lavest pH. |
Heterocope saliens |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Copepoda (Hoppekreps) Orden: Calanoida Familie: Temoridae Slekt: Heterocope Art: Heterocope saliens
| Er en av våre største hoppekreps i ferskvann, opptil 3 mm. Et rovdyr som spiser andre, mindre planktondyr, særlig som voksne og store larver. Den er vanlig i både store og små innsjøer både i lavlandet og i fjellet, ihvertfall til 1250 moh. Den kan ha flotte farger i blått og rødt, særlig på fjellet. Størrelsen og fargen gjør den imidlertid godt synlig for fisk, så arten mengler ofte der det er mange planktonspisere som f.eks. røye eller sik. Arten lever også i surt vann. Utbredt over hele landet, men på Østlandet viker den plassen for sin mindre slektning H. appendiculata. |
Bosmina longispina |
Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Branchiopoda (Bladføttinger) Orden: Cladocera (Vannlopper) Familie: Bosminidae Slekt: Bosmina Art: Bosmina longispina
| Dette er trolig norges vanligste vannloppe. Den er utbredt over hele landet i alle slags vann. I næringsrike vann blir den ofte erstattet av den mindre B. longirostris. Slekten Bosmina har et svært karakteristisk utseende. Første par antenner er fastvokst i hodeskjoldet, og forlenget til to lange, krumme utvekster, nesten som snabler. Hos hannen er de bevegelige. Artene er vanskelige å holde fra hverandre, spesielt fordi de varierer mye både innen og mellom populasjoner. En del av variasjonen ansees som adaptasjoner for å unngå å bli spist av predatorer. I innsjøer med mye planktonspisende fisk, er arten småvokst med korte snabler (da er den minst synlig). Hvis det derimot er lite fisk og mange invertebrate predatorer, er arten lengre og har større snabler, noe som gjør det vanskeligere for predatoren å håndtere byttet. |
Macrocyclops albidus |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Copepoda (Hoppekreps) Orden: Cyclopoida Familie: Cyclopidae Slekt: Macrocyclops Art: Macrocyclops albidus
| Nokså vanlig form i makrofyttbeltet i innsjøer. Den kan også finnes litt dypere. Den finnes over mesteparten av Norge, men utbredelsen er ikke godt nok kjent. En euryøk art med vide toleransegrenser mht vannkjemi ( pH, salinitet, etc.). |
Paracyclops fimbriatus |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Copepoda (Hoppekreps) Orden: Cyclopoida Familie: Cyclopidae Slekt: Paracyclops Art: Paracyclops fimbriatus
| Spredt utbredelse i Norge. Ikke tidligere funnet i Telemark eller Midt- Norge. Arten er en bunnform som helst lever i større vann. I Mjøsa er den funnet ned mot 100 meters dyp. |
Simocephalus vetulus |
Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Branchiopoda (Bladføttinger) Orden: Cladocera (Vannlopper) Familie: Daphnidae Slekt: Simocephalus Art: Simocephalus vetulus
| En svært euryøk art som finnes i mange typer innsjøer og dammer. Utbredt over store deler av Europa, Asia og Afrika, og finnes i hele Norge. Lever helst i vegetasjonsbeltet langs stranden. Ved hjelp av et par spesialiserte børster på antennene kan de henge seg fast med ryggsiden mot vannplantene, mens de filtrerer små partikler fra vannet. |
Polyphemus pediculus |
Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Branchiopoda (Bladføttinger) Orden: Cladocera (Vannlopper) Familie: Polyphemidae Slekt: Polyphemus Art: Polyphemus pediculus
| Relativt stor art med karakteristisk utseende, annerledes enn vannlopper ellers. Den er et rovdyr, og har gripeklør og et stort kompleksøye. Danner ofte store svermer langs strandkanten. Den er ganske vanlig over hele landet, opp til 1250 moh på Hardangervidda. Siden den er så stor og godt synlig, opptrer den ikke i høye tettheter der det er mye fisk. |
Daphnia longispina |
Bilde: Frode Falkenberg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Branchiopoda (Bladføttinger) Orden: Cladocera (Vannlopper) Familie: Daphnidae Slekt: Daphnia (Dafnier) Art: Daphnia longispina
| Kjennetegn: Arten har en halebrodd som er lenger enn det vi ser hos de andre dafnieartene og har en slankere kropp. Sett fra siden utgjør hodet omtrent en tredjedel av kroppslengden. Øyet er stort, med tydelige krystallinser. Den vesle øyeflekken er derimot liten, og ligger omtrent midt mellom det store øyet og ryggsiden av hodet. Arten kan være nesten gjennomsiktig, av og til med et gulaktig, grønngrått eller brunt skjær.
Lengde: 0,9 -2,3 mm (hunn), 1,0-1,7 mm (hann)
Utbredelse: D. longipina er mindre vanlig en det vi har trodd da nyere genetiske analyser har vist at det vi opprinnelig kalte D. longispina er minst tre forskjellige arter. D. longspina, slik den ble beskrevet av O.F. Müller, er vanlig i dammer der den kan sameksistere med D. pulex. I de mest møkkete dammene finner vi den ikke. Dafniene er generelt ansett for å være forsuringsfølsomme og blir sjelden funnet når pH < 6,0. Utbredelsen til D. longispina må revideres i forhold til eksisterende artskart som viser en vid utbredelse over hele landet. |
Acari indet. |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Chelicerata Klasse: Arachnida (Edderkoppdyr) Orden: Acari (Midd) indet: Acari indet.
| Midd (Acari) er generelt svært vanskelig å arsbestemme. Denne gruppen inneholder funn av midd som ikke er bestemt videre. |
Daphnia pulex |
Bilde: Frode Falkenberg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Branchiopoda (Bladføttinger) Orden: Cladocera (Vannlopper) Familie: Daphnidae Slekt: Daphnia (Dafnier) Art: Daphnia pulex
| Kjennetegn: Kroppsformen er relativt kort og kompakt. Tre karakterer skiller denne arten fra D. longispina som den ofte sameksisterer med: Øyet er noe mindre, hodet har en mer avrundet form mens bakspinen er kortere enn hos D. longspina. I tillegg kan kloa på bakkroppen brukes som en sikker karakter til å skille de to artene. D. pulex har et varierende antall grove pigger festet ved basis av kloa der de ytterste er mer markante en de innerste. Liksom D. magna har D. pulex en rød farge. Den kan bli større enn D. longispina, men mindre enn D. magna.
Lengde: 1,0 -3,3 mm (hunn), 1,0-1,8 mm (hann)
Utbredelse: Arten er vanlig i fisketomme grøfter, pytter og temporære dammer og koloniserer disse tidlig. Selv om den er funnet i hele landet er de fleste funnene gjort i Oslo-området. Nesten alle lokalitetene har pH > 7,0 og kan karakterises som svært næringsrike. |
Ostracoda indet. |
Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Ostracoda (Muslingkreps) indet: Ostracoda indet.
| Vi har ingen eksperter på muslingkreps ennå. Derfor er ikke denne gruppen bestemt videre. |
Macrocyclops fuscus |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Copepoda (Hoppekreps) Orden: Cyclopoida Familie: Cyclopidae Slekt: Macrocyclops Art: Macrocyclops fuscus
| En storvokst hoppekreps som er knyttet til vegetasjonsbeltet i innsjøer. Arten har vid utbredelse på den nordlige halvkule. Hos oss er den bare kjent sør for Trondheimsfjorden, men utbredelsen er nokså dårlig kjent. Forkommer i de fleste typer vann. |