miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Vis resultater > Artstre > Artsinformasjon

Artsinformasjon

 SystematikkKommentar
Hoppekreps (Eudiaptomus gracilis)
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Underrekke: Crustacea (Krepsdyr)
Klasse: Copepoda (Hoppekreps)
Orden: Calanoida
Familie: Diaptomidae
Slekt: Eudiaptomus
Art: Eudiaptomus gracilis (Hoppekreps)

Den vanligste calanoide hoppekreps i lavlandet nord til Møre. Skal også finnes enkelte steder i Finnmark. Forekommer nesten utelukkende under den marine grense. Ser ikke ut til å affiseres særlig av forurensning, hverken av næringssalter eller sur nedbør. I næringsfattige innsjøer er det bare en generasjon pr. år, men får flere generasjoner dersom primærproduksjonen er høy. Lever av planteplankton. Produserer ikke hvileegg, i motsetning til andre arter i familien.

Diaphanosoma brachyurum
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Underrekke: Crustacea (Krepsdyr)
Klasse: Branchiopoda (Bladføttinger)
Orden: Cladocera (Vannlopper)
Familie: Sididae
Slekt: Diaphanosoma
Art: Diaphanosoma brachyurum

En nokså vanlig planktonform i mindre innsjøer. Dette skyldes sannsynligvis at den krever litt høy temperatur i vannet, og den opptrer helst midt på sommeren her hos oss. Utbredt i lavlandet ihvertfall nord til Troms. Nokså tolerant overfor forsuring.

Bosmina longispina
Bilde: Brage Førland
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Underrekke: Crustacea (Krepsdyr)
Klasse: Branchiopoda (Bladføttinger)
Orden: Cladocera (Vannlopper)
Familie: Bosminidae
Slekt: Bosmina
Art: Bosmina longispina

Dette er trolig norges vanligste vannloppe. Den er utbredt over hele landet i alle slags vann. I næringsrike vann blir den ofte erstattet av den mindre B. longirostris. Slekten Bosmina har et svært karakteristisk utseende. Første par antenner er fastvokst i hodeskjoldet, og forlenget til to lange, krumme utvekster, nesten som snabler. Hos hannen er de bevegelige. Artene er vanskelige å holde fra hverandre, spesielt fordi de varierer mye både innen og mellom populasjoner. En del av variasjonen ansees som adaptasjoner for å unngå å bli spist av predatorer. I innsjøer med mye planktonspisende fisk, er arten småvokst med korte snabler (da er den minst synlig). Hvis det derimot er lite fisk og mange invertebrate predatorer, er arten lengre og har større snabler, noe som gjør det vanskeligere for predatoren å håndtere byttet.

Daphnia cristata
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Underrekke: Crustacea (Krepsdyr)
Klasse: Branchiopoda (Bladføttinger)
Orden: Cladocera (Vannlopper)
Familie: Daphnidae
Slekt: Daphnia (Dafnier)
Art: Daphnia cristata

En liten, gjennomsiktig art, med lang, smal kropp. Om sommeren utvikler hodet en trekantet “hjelm” som er nokså karakteristisk. Arten er vanlig i Øst-Norge og Trøndelag, men synes å mangle i nord og vestpå. Finnes i de fleste store innsjøene på Østlandet, men er også vanlig i mindre skogssjøer.

Asplanchna priodonta
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Rotifera (Hjuldyr)
Orden: Ploimida
Familie: Asplanchnidae
Slekt: Asplanchna
Art: Asplanchna priodonta

Vanlig i hele landet. En planktonisk art som finnes i dammer, innsjøer og brakkvann. Størrelsen på dyrene varierer med temperatur og tilgang på føde.

Keratella cochlearis
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Rotifera (Hjuldyr)
Orden: Ploimida
Familie: Brachionidae
Slekt: Keratella
Art: Keratella cochlearis

Dette er en meget vanlig art som antakeligvis finnes over hele landet. Den er faktisk foreslått som kandidat til verdens vanligste dyreart. Den forekommer i en rekke varianter. Kroppen er dekket av et panser (lorica) med karakteristisk form og mønster. Derfor er den lett å identifisere i fiksert materiale, i motstning til endel andre hjuldyr som bare trekker seg sammen til en ugjenkjennelig klump. Arten finnes i alle typer vann, også saltvann, men trives dårlig hvis det blir surt. Høye tettheter kan forekomme i næringsrike innsjøer.

Keratella quadrata
Bilde: Brage Førland
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Rotifera (Hjuldyr)
Orden: Ploimida
Familie: Brachionidae
Slekt: Keratella
Art: Keratella quadrata

Finnes antakelig i hele landet. Som navnet sier har den en firkantet kroppsform. Siden kroppen er dekket av et stivt panser (lorica), beholder den formen ved fiksering. Den skilles fra K. hiemalis på mønsteret av lister på panserets ryggside. Arten er vidt utbredt fra Arktis til tropene med en rekke varianter. Finnes hos oss i hele landet inklusive Svalbard, men er ikke blant de vanligste hjuldyrene. Selv om den kan opptre i rene, næringsfattige innsjøer, er det hos oss vanligst å finne den i eutrofe vann. Her kan den til gjengjeld oppnå høy tetthet. Tåler også saltvann.

Cyclops scutifer
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Underrekke: Crustacea (Krepsdyr)
Klasse: Copepoda (Hoppekreps)
Orden: Cyclopoida
Familie: Cyclopidae
Slekt: Cyclops
Art: Cyclops scutifer

Vår vanligste planktoniske hoppekreps blant Cyclopoida. Utbredt over hele landet. I næringsrike innsjøer finner vi den ofte sammen med andre cyclopoider, men ellers er den ofte den eneste representant for gruppen. Arten har en uvanlig plastisk livssyklus, som kan strekke seg over opptil 3 år. Som larve kan den tilbringe deler av vinteren i et hvilestadium (diapause), gjerne nedgravd i bunnsedimentet. Når daglengden øker, våkner de til live igjen. De små nauplius-larvene ernærer seg på små partikler som alger, men etter som dyrene blir større opptrer de mer som altetere og predatorer. Arten ser ut til forsvinne i vann med pH lavere enn 5,0, og mangler i mange forsurede vann på Sørlandet. Sannsynligvis er det eggene som ikke tåler forsuret vann.

Kellicottia longispina
Bilde: Brage Førland
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Rotifera (Hjuldyr)
Orden: Ploimida
Familie: Brachionidae
Slekt: Kellicottia
Art: Kellicottia longispina

Registrert fra hele Norge. En av de vanligste hjuldyrartene i dyreplanktonet, særlig i næringsfattige innsjøer. Dyret har et nokså fast utre panser (lorica), og formen på dette er helt karakteristisk. Tolererer surt vann. Mindre dominant i innsjøer anriket med næringssalter. Der overtar andre arter. Krever vann med relativt lav temperatur, og finnes kun på dypere vann hvis overflate temperaturen overstiger 15° C.