Artsinformasjon

Ceratium hirundinella har tre lange lange horn på underkroppen som gjør den lett kjennelig og hvor cellens overdel er forlenget til et langstrakt horn. Formen kan variere. Meget vanlig art i ulike vanntyper. Relativt stor (> 100 µm lang). Ferskvannsart.

Kroppen er nokså uformelig etter fiksering, men er utstyrt med 3 lange vedheng som er typisk for slekten. F. logiseta ser ut til å være den vanligste arten, og kan finnes i høye tettheter nær termoklinen i næringsrike innsjøer. Sannsynligvis ernærer de seg av bakterier, som er svært tallrike akkurat på dette dypet.

Spredt registrert på Østlandet, i Agder, Telemark og Nordland. Vanlig art i små dammer og tjern, spesielt om våren, der den svømmer nær overflaten.

Kjennetegn: Arten har en halebrodd som er lenger enn det vi ser hos de andre dafnieartene og har en slankere kropp. Sett fra siden utgjør hodet omtrent en tredjedel av kroppslengden. Øyet er stort, med tydelige krystallinser. Den vesle øyeflekken er derimot liten, og ligger omtrent midt mellom det store øyet og ryggsiden av hodet. Arten kan være nesten gjennomsiktig, av og til med et gulaktig, grønngrått eller brunt skjær.

Lengde: 0,9 -2,3 mm (hunn), 1,0-1,7 mm (hann)

Utbredelse: D. longipina er mindre vanlig en det vi har trodd da nyere genetiske analyser har vist at det vi opprinnelig kalte D. longispina er minst tre forskjellige arter. D. longspina, slik den ble beskrevet av O.F. Müller, er vanlig i dammer der den kan sameksistere med D. pulex. I de mest møkkete dammene finner vi den ikke. Dafniene er generelt ansett for å være forsuringsfølsomme og blir sjelden funnet når pH < 6,0. Utbredelsen til D. longispina må revideres i forhold til eksisterende artskart som viser en vid utbredelse over hele landet.

Tre beskrevne arter er registrert i Norge. Artene i slekten Asplanchna er rovdyr (de fleste planktoniske hjuldyr spiser alger). De har et pussig utseende: -Kroppen er nesten helt gjennomsiktig som en tom boble, bortsett fra de indre organer. Inni ett dyr kan man f.eks. se en unge, og inni denne igjen kan man se egget til enda en generasjon (hjuldyrene kan formere seg partenogenetisk). Slekten er ganske vanlig, men ikke i sure innsjøer. De vanligste byttedyrene er andre hjuldyr, og tettheten er gjerne høyest i næringsrike innsjøer.

Grønnalge-slekten Pediastrum er lett kjennelig. Kolonien danner en stor flat skive hvor de enkelte cellene er tydelige og hvor randcellene er annerledes utformet enn cellene i midten. Diameteren kan bli over 200 my.
Bildet øverst er tatt fra fiksert materiale og her er celleveggen tydelig. Noen celler er uten innhold og de har to tydelige pyrenoider. Pyrenoidene har med stivelsesproduksjonen å gjøre. Vanlig forekommende slekt i eutrofe vann.

Slekten Bosmina, fra ferskvann, kjennetegnes ved den lange snabelen og det store panneøyet.

Tre arter er funnet i Norge.

Finnes antakelig i hele landet. Som navnet sier har den en firkantet kroppsform. Siden kroppen er dekket av et stivt panser (lorica), beholder den formen ved fiksering. Den skilles fra K. hiemalis på mønsteret av lister på panserets ryggside. Arten er vidt utbredt fra Arktis til tropene med en rekke varianter. Finnes hos oss i hele landet inklusive Svalbard, men er ikke blant de vanligste hjuldyrene. Selv om den kan opptre i rene, næringsfattige innsjøer, er det hos oss vanligst å finne den i eutrofe vann. Her kan den til gjengjeld oppnå høy tetthet. Tåler også saltvann.

Registrert fra hele Norge. En av de vanligste hjuldyrartene i dyreplanktonet, særlig i næringsfattige innsjøer. Dyret har et nokså fast utre panser (lorica), og formen på dette er helt karakteristisk. Tolererer surt vann. Mindre dominant i innsjøer anriket med næringssalter. Der overtar andre arter. Krever vann med relativt lav temperatur, og finnes kun på dypere vann hvis overflate temperaturen overstiger 15° C.

Danner stjerneformede kolonier. Cellene er festet til hverander i enden. Dette er en av de vanligste kiselalgene i ferskvannsplankton.

Cellelengde til Asterionella formosa er 40-80my.

Fragilaria crotonensis brukes ofte som indikatorart på eutrofe vann. Cellelengde til Fragilaria crotonensis 40-170my.