Kjennetegn: Lavskrika er karakteristisk med sine rødoransje tegninger på stjerten og vingene. Kroppen ellers har varianter av brungrått, med et lysere, oransjeaktig skjær på buksiden.
Habitat: Arten finnes i gammel furu- eller granskog.
Utbredelse: Den finnes i innlandet i Sør- og Midt-Norge, men mangler på Vestlandet. Man finner den dessuten i barskogsområdene i Finnmark, og spredt i Nordland og Troms. Den globale utbredelsen strekker seg fra Norge og østover gjennom barskogsbeltet til Sibir og såvidt Indre Mongolia.
Forflytninger: Lavskrika er fullstendig stasjonær i Norge.
Næring: En alteter som hamstrer næring i tette bestander av eldre bartrær og lever på disse matressursene om vinteren. Den kan også ta egg og unger fra småfuglreir.
Hekkebiologi: Hekkingen begynner tidlig med egglegging i perioden fra slutten av mars til tidlig i mai avhengig av breddegrad. Reiret legges sørvendt i gran eller furu på en grein inntil stammen. Reiret er godt isolerte med skjegglav, fjær og dun. Kullstørrelsen er 3-5 egg, og disse klekker etter 20 døgns ruging. Lavskrika hav en relativt lav hekkesuksess, bare 20% av eggene resulterer i overlevende avkom. Det er kjent at kannibalisme av egg og unger forekommer hos lavskrika. | 
