Artsinformasjon

Leveområde: Hovedsaklig funnet på mudderbunn i elver, men kan også forekomme i stillestående vann. Den graver i mudderet.

Utbredelse: Funnet fra Østlandet og nordover helt til Finnmark men nesten ikke på Vestlandet.

Norges vanligste skivesnegl i ferskvann. Også funnet i relativt oligotrofe sjøer. Lever i littoralen og sublittoralen, fortrinnvis i områder med vegetasjon.

Utbredt i hele Sør-Norge nord til Trondheim. Arten er tolerant, og finnes i alt fra oligotrofe til eutrofe vann og dammer, også i dystrofe og humuspåvirkede vann. Tåler også vann med lav saltholdighet. Den store ryggsvømmeren blir ca. 15-16 mm lang, og kan ta store byttedyr.

Vanligste ferskvannssnegl i Norge. Relativt tolerant for surt og kalkfattig vann.

Finnes i hele landet, men utelukkende i rennende vann og ofte i nedre del av kalde bekker og elver. Flygetid mai – okt.

Finnes i hele Norge. Larven finnes i vegetasjonsbelter i innsjøer og vann. Flygetid juni -august.

Arten er bare er funnet i det sørøstlige Norge. Den foretrekker middels næringsrike vann med pH > 6. Tåler også brakkvann.

Svært vanlig i Norge. En tolerant art i rennende og stillestående vann og tåler også lav pH.

Svært vanlig i hele landet. En tolerant art som lever både i rennende og stillestående vann, og er den av døgnflueartene som tåler lavest pH.

Ikke tidligere registrert nord for Møre. Larvene finnes i innsjøer, dammer og våtmarker med områder der bunnen er dekket av løv. Flygetid mai – okt.

Arten er kjent fra Sørøstlandet og rundt Trondheim. Nymfene er tolerante og lever i de fleste typer vann og dammer. Krever rik flyteblads-vegetasjon som vannliljer og/eller tjønnaks. Flygetid stort sett fra mai til august.

Elver og bekker, helst sakterennende og oksygenrikt.

Gruppen består av 3 arter i Norge. Artene kan foreløpig bare bestemmes som voksne.
C. hastulatum (Charpentier, 1825) er Norges vanligste vannymfe, og er utbredt over hele landet unntatt Finnmark. Den er euryøk, og finnes i de fleste ferskvannsmiljøer.
C. lunulatum (Charpentier 1840) er hovedsaklig en østlig art. Den er regnet som sårbar i Europa, og sjelden i Asia. I Norge regnes arten som truet. Den foretrekker mesotrofe og oligotrofe forhold, helst med flytende vegetasjon. Den er funnet i Østfold, Akershus og Hedmark, og i Finnmark.
C. armatum (Charpentier 1840) har også hovedsaklig østlig utbredelse. Den er utryddet/forsvunnet fra de Britiske Øyer og de nordlige deler av det kontinentale Europa. I Norge er den regnet som sårbar. Den er funnet i Østfold, Akershus, Vestfold, Telemark, og i N- og S.-Trøndelag. På kontinentet finnes arten for det meste i mesotrofe myrområder, mens i Norge er den hovedsaklig funnet i mer eller mindre eutrofe sjøer og dammer.

Larvene lever i plante- og humusrike dammer, innsjøer og sakteflytende elver, men unngår myr med lav pH. Flygetid mai – okt.