Artsinformasjon

Det er 17 arter i Norge. De er svært vanskeige å artsbestemme. Enkelte av artene er relativt tolerante for forsuring og lavt kalkinnhold, og kan derfor finnes selv om forholdene er umulige for vannsnegl.

Denne iglen forekommer i ferskvann over hele verden unntatt Australia. Den finnes i alle typer ferskvann unntatt dammer med mye Sphagnum-mose hvor den suger kroppsvæsker fra andre evertebrater. Er registrert fra stort sett hele Norge.

Vanligste ferskvannssnegl i Norge. Relativt tolerant for surt og kalkfattig vann.

Larvene lever på mudder eller sandbunn i stillestående eller rennende vann. Larver og pupper er foreløpig dårlig beskrevet, og kan ikke bestemmes til art.

Artene er kjent som oligotrofe til mesotrofe. Hvis slekten dominerer, anses vannet for mesotroft. Hvor korrekt dette er, er imidlertid usikkert. For tiden arbeides det med en revisjon av hele slekten ved Zoologisk Museum i Bergen. Hvilke arter dere har funnet er det derfor ikke mulig å si noe om foreløpig. Det har vært rotet en god del i de to hundre årene som har gått siden den første arten ble beskrevet.

Svært vanlig slekt med mange arter over hele verden. Kan ikke bestemmes videre på larver eller pupper. De er rovdyr, og de fleste artene finnes i stillestående vann.

En svært stor og vanlig slekt i stillestående vann, med noen arter også i rennende vann. De fleste artene forekommer i næringsrikt (eutroft) vann, og noen arter tåler svært mye organisk forurensning. Det finnes imidlertid arter som også lever i mesotroft og oligotroft vann. Masseforekomst av larver i denne slekten i et ellers oligotroft vann, kan tyde på lokan forurensning fra f. eks husholdning eller jordbruk. Larvene har hemoglobin (de er kraftig røde) og kan derfor overleve i vann med oksygensvinn. Hemoglobinet er svært likt menneskets, og kan føre til allergiske reaksjoner. Slekten er et kompleks av såkalte “sibling-arter” og kan bare bestemmes korrekt på båndmønstre på kjempekromosomer i dyras spyttkjertler. Pupper kan ikke bestemmes, og voksne hanner er problematiske.

Usikker bestemmelse. Denne arten er i nær slekt med T. inequalis, og kan ikke skilles sikkert på puppene. I Mellom-Europa lever T. gregarius i profundalen og sublittoralen, og ser ut til å finnes både i oligotrofe og lett eutrofe vann.

Gruppen består av artene T. curticornis og T. brundini. Bare den siste er kjent fra Norge. Artene lever i littoralsonen i innsjøer og er også rapportert fra sakte rennende vann.

Lever i stillestående og rennende vann. Minst 3 arter kjent fra Europa, hvorav 2 er kjent fra Norge. Pupper og larver kan foreløpig ikke artsbestemmes.

Vanlig art i stillestående vann, oligotrof til lett mesotrof. Finnes også i forsurede sjøer.

Mesotrof til eutrof art, forekommer ofte ved lokal forurensning i mer næringsfattige vann. Larvene er knyttet til vegetasjon, hvor de spiser alger og annen påvekst.

Mange arter som lever i mange typer ferskvann. Larver og pupper er dårlig beskrevet og kan ikke artsbestemmes. Noen larver er beskrevet som rovdyr, men vi vet ikke om dette gjelder hele slekten.

Euryøk, rovdyr som lever av andre invertebrater, inkl. fjærmygg. Vanlig i hele landet.

Littoral art, også funnet i brakkvann.

Middels oligotrof til mesotrof art. Svært vanlig, også i humussjøer.

Oligotrof art, tolererer lav pH, og er funnet i sterkt forsurede vann. Utbredt over det meste av landet. Sortland i Vesterålen er foreløpig nordligste lokalitet.

Oligotrof art, tolerant overfor humusstoffer, og finnes også i forsurede sjøer. Utbredt over hele Norge.

Vanlig i hele landet. Finnes helst i små ikke-permanente dammer med liten eller ingen vegetasjon.

Vanlig i stort sett hele landet. Lever ofte i små vannansamlinger med mose eller råtnende blad i skog, eller i åpent terreng. Også funnet i kilder og kildebekker.

Arten lever hovedsaklig i profundalsonen i oligotrofe sjøer, men er også funnet i littoralen i mesotrofe til lett eutrofe sjøer.

Euryøk art, fortrinnsvis i rennende vann men også i littoralsonen i innsjøer. Finnes i oligo-humøse til meso-humøse vann.

Arten lever i rennende vann. Vanlig i hele Norge.

Finnes i hele landet. En tolerant art som foretrekker kalkfattige, næringsfattige, svakt sure og svakt dystrofe innsjøer.

Vidt utbredt i Norge. Larvene lever i vegetasjon i stillestående eller sakterennende vann. Flygetid april – juni.

Finnes i mange typer ferskvann. Foreløpig er 1 art kjent fra Norge. Puppene kan ikke artsbestemmes.

Denne slekten er de minste av fjærmyggene. Det er mange arter, og hverken larvene eller puppene kan bestemmes til art.