Artsinformasjon

Vanlig art i de fleste ferskvannstyper, utenom de mest eutrofe dammer. Den er et rovdyr som lever av andre virvelløse dyr. Registrert på Østlandet og Vestlandet.

Leveområde: Hovedsaklig funnet på mudderbunn i elver, men kan også forekomme i stillestående vann. Den graver i mudderet.

Utbredelse: Funnet fra Østlandet og nordover helt til Finnmark men nesten ikke på Vestlandet.

En vanlig art som finnes over hele landet. Den suger kroppsvæsker fra evertebrater, hovedsaklig snegler og skjell, men noen ganger også fra fåbørstemark og fjærmygglarver.

Denne iglen forekommer i ferskvann over hele verden unntatt Australia. Den finnes i alle typer ferskvann unntatt dammer med mye Sphagnum-mose hvor den suger kroppsvæsker fra andre evertebrater. Er registrert fra stort sett hele Norge.

Mange arter som lever i mange typer ferskvann. Larver og pupper er dårlig beskrevet og kan ikke artsbestemmes. Noen larver er beskrevet som rovdyr, men vi vet ikke om dette gjelder hele slekten.

Lever av detritus eller alger. Foretrekker stillestående vann, men endel arter kan også finnes i rennende vann. Artsrik slekt, der flere av artene ikke kan skilles fra hverandre på larvestadiet.

Litt usikker bestemmelse, men heller mest mot S. dorsalis. Dette er en oligotrof art, som i Norge er funnet langs kysten nord til Helgeland.

Innsjøer og dammer med rik vegetasjon.

En svært stor og vanlig slekt i stillestående vann, med noen arter også i rennende vann. De fleste artene forekommer i næringsrikt (eutroft) vann, og noen arter tåler svært mye organisk forurensning. Det finnes imidlertid arter som også lever i mesotroft og oligotroft vann. Masseforekomst av larver i denne slekten i et ellers oligotroft vann, kan tyde på lokan forurensning fra f. eks husholdning eller jordbruk. Larvene har hemoglobin (de er kraftig røde) og kan derfor overleve i vann med oksygensvinn. Hemoglobinet er svært likt menneskets, og kan føre til allergiske reaksjoner. Slekten er et kompleks av såkalte “sibling-arter” og kan bare bestemmes korrekt på båndmønstre på kjempekromosomer i dyras spyttkjertler. Pupper kan ikke bestemmes, og voksne hanner er problematiske.

Unge individer lar seg ikke identifisere med sikkerhet.

Arten er kjent fra alle fylkene i Norge bortsett fra Troms og Finnmark. Den lever i både rennende og stillestående vann, og trives best i rike organiske sedimenter.

Vidt utbredt i Norge. Larvene lever i vegetasjon i stillestående eller sakterennende vann. Flygetid april – juni.

Registrert fra stort sett hele landet, men ikke fra Vestlandet. Nymfene lever på planter og steinbunn i rennende og stillestående vann.

Larvene finnes på sand eller mudderbunn i innsjøer og elver. De er rovdyr, spesielt på fåbørstemark.

Finnes over hele landet. Nymfene lever i rennende eller stillestående vann. Mesotrof til eutrof art som er intolerant for lav pH.

I England fortrinnsvis funnet i kalkrike sjøer og vann eller i dype høler i sakte rennende vann, inkludert myrtjern. I Norge er utbredelsen beskrevet som østlig. Arten er kjent fra søndre Ryfylke via Østlandet til Trøndelag nord til Helgeland.

En vanlig art i Sørøst- Norge, kun spredt registrering i Nord- Norge. Lever i sjøer og sakterennende elver med noe vegetasjon. Tåler også brakkvann.

En littoral, tolerant art som kan påtreffes i en rekke forskjellige miljøer. Den er registrert far alle fylkene i Norge bortsett fra Troms og Finnmark.

Kjent fra Sør-Norge nord til Trondheim. En tolerant art som finnes i de fleste habitater unntatt større, oligotrofe sjøer.

Oligotrof littoral-art. Lever i svært næringsfattige lokaliteter. Opprinnelig beskrevet fra Grønland.