Artsinformasjon

Er kjent fra hele Norge. De avlange koloniene sitter på vannplanter et stykke under overflaten, og helst i svakt rennende vann. Den finnes både i lavlandet og i høyfjellet, men ser ut til å foretrekke et visst næringsinnhold i relativt reint vann.

Vanlig art i de fleste ferskvannstyper, utenom de mest eutrofe dammer. Den er et rovdyr som lever av andre virvelløse dyr. Registrert på Østlandet og Vestlandet.

Dette er den vanligste gammarus-arten i ferskvann i Norge. Den lever først og fremst i stillestående vann. Kan utgjøre en viktig del av dietten for ørret, særlig i høyfjellsvann med fin kvalitet på fisken. Arten er utbredt over det meste av Norge, men er sjelden i Østfold, på Sørlandet og Vestlandet nord for Jæren, og i Lofoten. Marfloa er nokså kresen på vannkvaliteten. pH bør helst være over 6,7, men den kan klare seg ned til 6,0. Den m.a.o. svært ømfiendtlig for forsuring. Mye Ca i vannet ser ut til å være bra. Den finnes oftere i klart, rent vann enn i gult myrvann, men dette har kanskje sammenheng med at myrvann ofte er noe surt. Ellers synes temperaturer over 14°C å være ugunstig. Marflo er vanligst over 200 moh, og er funnet helt opp til 1540 moh.

Vanligste ferskvannssnegl i Norge. Relativt tolerant for surt og kalkfattig vann.

Utbredt i Sør- Norge, men bare spredt registrering i Nord- Norge. Finnes som regel i elver med lite vegetasjon, og er også funnet i brakkvann.

Dette er den minste av våre vannlopper, bare 0,3mm lang. Arten er utbredt over hele landet i nesten alle slags vanntyper. Den lever helst i tilknytning til detritus og de algene som vokser på dette, og ernærer seg av svært små partikler. Vanligst i littoralen, men kan også trenge seg dypere ned langs bunnen. Fanges relativt ofte i planktontrekk også. Meget vanlig over hele Europa, også i fjellet og i endel arktiske strøk.

Tidligere registrert i Sør- Norge og i Finnmark, men ikke i området fra Hordaland til Troms. Lever i stillestående vann uten for mye vegetasjon. Også funnet i brakkvann.

Littoralart. Finnes også i forsurede innsjøer.

Registrert i hele Norge nord til Nordland. Lever både i elver og sjøer og foretrekker relativt høyt næringsinnhold.

Arten er kjent fra Sørøstlandet og rundt Trondheim. Nymfene er tolerante og lever i de fleste typer vann og dammer. Krever rik flyteblads-vegetasjon som vannliljer og/eller tjønnaks. Flygetid stort sett fra mai til august.

Vidt utbredt i Norge. Larvene lever i stillestående vann blant vegetasjon. Flygetid april – august.

Arten er vanlig nord til Troms. Larvene lever i stillestående vann, eller sakterennende elver med mudderbunn, hvor de kan finnes ned til 20 meters dyp. Flygetid er fra april til juni.

Finnes i hele landet. En tolerant art som foretrekker kalkfattige, næringsfattige, svakt sure og svakt dystrofe innsjøer.

Ikke tidligere registrert nord for Trøndelag. Lever i små sjøer, tjern og sakterennende elver med litt vegetasjon.

2 arter av denne underslekten i Norge. Hunnene kan ikke skilles med sikkerhet. Noen ganger også vanskelig med atypiske hanner.

Unge (juvenile) dyr kan ikke bestemmes videre. 2 arter i Norge.

Svært vanlig slekt med mange arter over hele verden. Kan ikke bestemmes videre på larver eller pupper. De er rovdyr, og de fleste artene finnes i stillestående vann.