Artsinformasjon

Er kjent fra hele Norge. De avlange koloniene sitter på vannplanter et stykke under overflaten, og helst i svakt rennende vann. Den finnes både i lavlandet og i høyfjellet, men ser ut til å foretrekke et visst næringsinnhold i relativt reint vann.

Denne arten lever av evertebrater og rumpetroll, og tross navnet klarer den ikke å trenge gjennom skinnet til større virveldyr. Finnes i alle typer ferskvann i Europa, og antakeligvis i hele Norge selv om den ikke tidligere er registrert på Sørlandet eller Vestlandet.

Vanlig art i de fleste ferskvannstyper, utenom de mest eutrofe dammer. Den er et rovdyr som lever av andre virvelløse dyr. Registrert på Østlandet og Vestlandet.

Kjent fra den nordlige halvkule, og fra Sør-Amerika. Den lever som parasitt på vannfugl ved å krype inn i nesehulen, og suge blod der. Den vanligste av to arter andeigle i Norge.

Relativt tolerant art som lever i littoral/sublittoralsonen, og også i rennende vann. Den tåler uttørking. Vanlig art i de fleste deler av landet.

Denne iglen forekommer i ferskvann over hele verden unntatt Australia. Den finnes i alle typer ferskvann unntatt dammer med mye Sphagnum-mose hvor den suger kroppsvæsker fra andre evertebrater. Er registrert fra stort sett hele Norge.

I stillestående og rennende vann. Hovedhabitat er littoralen, men arten kan gå dypere enn de fleste andre snegleartene. Utbredt over det meste av landet, men ikke registrert på Sør- eller Vestlandet.

Sørlig art i Norge, kjent fra Østlandet og langs kysten nord til Bergen. Vannskorpionen er ca 20 mm lang uten pusterøret. Den lever gjerne på mudder- eller leirbunn nær vegetasjonen i bredden, og svømmer så dårlig at den drukner hvis den ikke kan krype til overflaten av og til.

Utbredt i hele landet. Larvene er rovdyr som bygger fangstnett. Lever hovedsaklig i kaldt, rennende vann på stein og sandbunn, men kan også finnes i strandsonen i innsjøer. Tålererer også noe organisk forurensning. Flygetid mai – sept.

Arten er ikke funnet på Vestlandet eller nord for Trøndelag. Nymfene lever på mudderbunn i stillestående og rennende vann. De liker seg i middels næringsrike til næringsrike vann og er tolerante for forurensning, men ikke for lav pH.

Vanlig i Sør- Norge, men ikke tidligere registrert nord for Trøndelag. Lever i næringsfattige dammer og sjøer med relativt lite vegetasjon.

Lever på bløtbunn i relativt varmt vann i sjøer, dammer og sakterennende vann. Rovdyr, lever av andre invertebrater. Slekten er hovedsakelig tropisk med kun en art i Europa.

Svært vanlig i Norge. En tolerant art i rennende og stillestående vann og tåler også lav pH.

Arten er vanlig nord til Troms. Larvene lever i stillestående vann, eller sakterennende elver med mudderbunn, hvor de kan finnes ned til 20 meters dyp. Flygetid er fra april til juni.

Vanlig i hele landet i alle typer ferskvann.

I Norge kjent nord til Trøndelag. Arten lever fortrinnsvis i oligotrofe vann med lite vegetasjon. I England rapportert fra rikere habitater med mye vegetasjon. Arten er en av få rovdyrarter innenfor familien Corixidae.

2 arter av denne underslekten i Norge. Hunnene kan ikke skilles med sikkerhet. Noen ganger også vanskelig med atypiske hanner.

Gruppen består av 3 arter i Norge. Artene kan foreløpig bare bestemmes som voksne.
C. hastulatum (Charpentier, 1825) er Norges vanligste vannymfe, og er utbredt over hele landet unntatt Finnmark. Den er euryøk, og finnes i de fleste ferskvannsmiljøer.
C. lunulatum (Charpentier 1840) er hovedsaklig en østlig art. Den er regnet som sårbar i Europa, og sjelden i Asia. I Norge regnes arten som truet. Den foretrekker mesotrofe og oligotrofe forhold, helst med flytende vegetasjon. Den er funnet i Østfold, Akershus og Hedmark, og i Finnmark.
C. armatum (Charpentier 1840) har også hovedsaklig østlig utbredelse. Den er utryddet/forsvunnet fra de Britiske Øyer og de nordlige deler av det kontinentale Europa. I Norge er den regnet som sårbar. Den er funnet i Østfold, Akershus, Vestfold, Telemark, og i N- og S.-Trøndelag. På kontinentet finnes arten for det meste i mesotrofe myrområder, mens i Norge er den hovedsaklig funnet i mer eller mindre eutrofe sjøer og dammer.

Arten er funnet i hele landet. Lever i rennende vann og i eksponerte, næringsfattige sjøer. Finnes ofte blant knyttnevestore steiner.

Utbredt i Sør- Norge, men bare spredt registrering i Nord- Norge. Finnes som regel i elver med lite vegetasjon, og er også funnet i brakkvann.

En littoral, tolerant art som kan påtreffes i en rekke forskjellige miljøer. Den er registrert far alle fylkene i Norge bortsett fra Troms og Finnmark.

Oligotrof til mesotrof art. Den er ømfintlig for lavt oksygeninnhold. Kan imidlertid forekomme i littoralsonen i eutrofe innsjøer eller i elver med organisk forurensning, hvis bølger eller strøm gir tilstrekkelig høyt oksygen-nivå. Bare tidligere funnet i Mjøsa her til lands, men vanlig i Sverige og Danmark.

Vidt utbredt i Norge. Larvene finnes i stillestående eller rennende vann. Trives best på steinete bunn eller på fast vegetasjon. Flygetid juni – okt.