Artsinformasjon

Det er 17 arter i Norge. De er svært vanskeige å artsbestemme. Enkelte av artene er relativt tolerante for forsuring og lavt kalkinnhold, og kan derfor finnes selv om forholdene er umulige for vannsnegl.

Er kjent fra hele Norge. De avlange koloniene sitter på vannplanter et stykke under overflaten, og helst i svakt rennende vann. Den finnes både i lavlandet og i høyfjellet, men ser ut til å foretrekke et visst næringsinnhold i relativt reint vann.

Kjennetegn: Et skrukketroll (tanglus) som lever i ferskvann. Kroppen har mange ledd, og et beinpar på hvert ledd. Ett par lange antenner, og ett par kortere antenner.

I Norge har dette karakteristiske ferskvannskrepsdyret sin hovedutbredelse på Østlandet. Den forekommer ellers i Finnmark og enkelte steder på Vestlandet. Arten er en bunnform, som kan opptre i svært høye tettheter, særlig i næringsrike innsjøer med mye vannplanter. Den tolererer lavt oksygen-innhold, og finnes derfor også i kraftig forurensede vann. Forsuring er den derimot mindre tolerant overfor, og ser ut til å forsvinne ved pH under 5,0. Den kan være et viktig byttedyr for mange fiskearter.

Lengde: Inntil 25 mm.

Hode: Klart avsatt fra forkroppen. Fremkanten danner en jevn, konkav bue.

Antenner: 2 synlige par. Det lengste paret er minst halvparten så lange som eller nesten like lange som kroppen. Hannene har lengre antenner enn hunnene. Flagellum er lang og tilnærmet trådformet. Det korteste paret er lett synlig fra dyrets ryggside, litt lengre enn hodet.

Øyne: Små, hvert består av en samling av tre småøyne.

Bakkroppens ryggside: De to første leddene er synlige, de resterende leddene og telson er dekket av en skjoldlignende plate som er avspisset bakentil.

Bakkroppens bukside: De to første benparene er små, det andre paret er ovale og utstyrt med svømmehår. Det tredje benparet er avflatet og danner et lokk over de resterende benparene.

Uropoder: Klart synlige fra oversiden. Yttergrenene er like lange som innergrenene.

Kroppsfarge: Lyst gulgrå til gulhvit.

Levesett: Lever i innsjøer og mindre vannansamilnger, gjerne slike som lett dekkes av nedfallsløv. Kan også finnes i brakkvann (Østersjøen). Lever i strandvegetasjonen. Spiser smådyr og vegetasjon i forråtnelse. Er Norges eneste ferskvannslevende art.

En av de vanligste bunnlevende vannlopper. Den er også en av de største vannloppene, og finnes ofte i aurens mageinnhold. Lever av detritus og alger som den finner på bunnen.

En tolerant art som tidligere er funnet nord til Trøndelag/Nordland. Rovdyr, hovedsaklig på insekter som klekkes fra vannet, eller som faller ned på overflaten.

Kjent fra den nordlige halvkule, og fra Sør-Amerika. Den lever som parasitt på vannfugl ved å krype inn i nesehulen, og suge blod der. Den vanligste av to arter andeigle i Norge.

Larver og pupper kan bare bestemmes til artsgruppe. Artene synes å foretrekke områder med vegetasjon i littoralen. Noen av artene er vanlige i humussjøer.

Juvenile individer kan ikke artsbestemmes.

Gruppen består av 3 arter i Norge. Artene kan foreløpig bare bestemmes som voksne.
C. hastulatum (Charpentier, 1825) er Norges vanligste vannymfe, og er utbredt over hele landet unntatt Finnmark. Den er euryøk, og finnes i de fleste ferskvannsmiljøer.
C. lunulatum (Charpentier 1840) er hovedsaklig en østlig art. Den er regnet som sårbar i Europa, og sjelden i Asia. I Norge regnes arten som truet. Den foretrekker mesotrofe og oligotrofe forhold, helst med flytende vegetasjon. Den er funnet i Østfold, Akershus og Hedmark, og i Finnmark.
C. armatum (Charpentier 1840) har også hovedsaklig østlig utbredelse. Den er utryddet/forsvunnet fra de Britiske Øyer og de nordlige deler av det kontinentale Europa. I Norge er den regnet som sårbar. Den er funnet i Østfold, Akershus, Vestfold, Telemark, og i N- og S.-Trøndelag. På kontinentet finnes arten for det meste i mesotrofe myrområder, mens i Norge er den hovedsaklig funnet i mer eller mindre eutrofe sjøer og dammer.

Få larver er beskrevet. Slekten er hovedsaklig semi-terrestrisk, men noen arter er limniske.

Arten er kjent fra Sør-Norge opp til Bergen. Det er en tolerant art, knyttet til områder med vegetasjon, og de er rovdyr som hovedsaklig lever av vannlopper (Cladocera).

Vanlig art i stillestående vann, oligotrof til lett mesotrof. Finnes også i forsurede sjøer.

Lever både i åpen, ubeskyttet strandsone, og blant vannplanter, der den filtrerer substratet for næringspartikler. Arten er ganske vanlig over hele landet, og lever i de fleste typer vann.

Arten er tidligere kjent fra små, delvis dystrofe sjøer, og fra myrdammer. Den er tidligere kjent fra en lokalitet i Norge, Kårstø.

Poycelis-slekten har 3 arter representert i Norge. Alle er åtseletere og rovdyr på andre invertebrater. Bestemmelse til art er bare mulig på levende eller spesialpreparert materiale.

Arten lever både i stillestående vann, rennende vann og i brakkvann.

I Norge funnet langs kysten nord til og med Troms. Arten trives best i oligotrofe vann. Er også funnet i brakkvann.

Spredt registrert i Norge- Lever fortrinnsvis i klare, oksygenrike innsjøer med lite vegetasjon.

En av våre vanligste hoppekreps i strandsonen. Den forekommer over hele landet. Lever blant all slags vegetasjon på grunt vann, også i stilleflytende elver. Arten er euryøk, og lever både i rent, eutrofiert, og forsuret vann.

Arten er vanlig i hele landet, og finnes i alle typer vann, også i kilder og sakterennende bekker. Tåler også brakkvann.

Registrert i hele Norge nord til Nordland. Lever både i elver og sjøer og foretrekker relativt høyt næringsinnhold.

Finnes over hele landet. Nymfene lever i rennende eller stillestående vann. Mesotrof til eutrof art som er intolerant for lav pH.

Ikke registrert nord for Trøndelag. Larvene lever i stillestående eller sakterennende, planterike vann og myrvann. Foretrekker grunne littoralområder ned til 1.5m. Flygetid juni – sept.

En av våre minst vannlopper (0,6mm max.). Lever mellom vannplanter og i sedimentet mellom dem. Siden den er så liten har vi få funn av den, men den er antakelig ikke så sjelden i næringsfattige, gjerne sure og kalkfattige innsjøer. Finnes også i myrsjøer med Sphagnum.

Arten er vanlig nord til Troms. Larvene lever i stillestående vann, eller sakterennende elver med mudderbunn, hvor de kan finnes ned til 20 meters dyp. Flygetid er fra april til juni.

Vanlig i hele landet. En tolerant art som finnes i de fleset typer sjøer og temporære dammer.

En littoral, tolerant art som kan påtreffes i en rekke forskjellige miljøer. Den er registrert far alle fylkene i Norge bortsett fra Troms og Finnmark.

Norge kjent langs kysten fra Agder til Trøndelag. Lever i næringsfattige vann, ofte med noe lav pH (< 6).

Nylig funnet i Norge. Arten er tolerant for lav pH, og sannsynlivis vanlig i dystrofe sjøer.

Denne slekten er de minste av fjærmyggene. Det er mange arter, og hverken larvene eller puppene kan bestemmes til art.