Artsinformasjon

Vanlig art i de fleste ferskvannstyper, utenom de mest eutrofe dammer. Den er et rovdyr som lever av andre virvelløse dyr. Registrert på Østlandet og Vestlandet.

To arter finnes i Norge. Begge to erfunnet over nesten hele landet.

En tolerant art som tidligere er funnet nord til Trøndelag/Nordland. Rovdyr, hovedsaklig på insekter som klekkes fra vannet, eller som faller ned på overflaten.

Utbredt i hele Sør-Norge nord til Trondheim. Arten er tolerant, og finnes i alt fra oligotrofe til eutrofe vann og dammer, også i dystrofe og humuspåvirkede vann. Tåler også vann med lav saltholdighet. Den store ryggsvømmeren blir ca. 15-16 mm lang, og kan ta store byttedyr.

Finnes i hele Norge. Dette er den eneste edderkoppen i vår del av verden som er tilpasset et liv utelukkende i vann. Ved hjelp av hårkledningen tar edderkoppen med seg luft til “dykkerklokkene” som den spinner mellom vannplantene eller i bunnsubstratet. Disse dykkerklokkene fungerer senere som lunger. Vannedderkoppen jakter i vannet, mens fortæring av byttet og hvile foregår i “dykkerklokka”. Yngle- og overvintringsklokkene er spesielt tettspunnete.
Vannedderkoppen er tolerant, og lever i alt fra smådammer på strandenger og næringsrike lavlandsjøer til dystrofe myrtjern i fjellet.

I Norge kjent nord til Trøndelag. Arten lever fortrinnsvis i oligotrofe vann med lite vegetasjon. I England rapportert fra rikere habitater med mye vegetasjon. Arten er en av få rovdyrarter innenfor familien Corixidae.

Vidt utbredt i Norge. Larvene lever i vegetasjonsrikt, stillestående eller sakterennende vann med relativt høyt næringsinnhold. Flygetid mai – okt .

Spredte funn i Sør- Norge. Lever i sjøer og dammer med noe vegetasjon.

Ikke tidligere registrert nord for Trøndelag. Lever i små sjøer, tjern og sakterennende elver med litt vegetasjon.

Vidt utbredt i Norge. Larvene lever i stillestående vann blant vegetasjon. Flygetid april – august.

Svært vanlig i Norge. En tolerant art i rennende og stillestående vann og tåler også lav pH.

En tolerant art som er vanlig i hele Norge. Nymfene lever fortrinnsvis i stillestående vann, men kan også finnes i sakterennende vann. Flygetid fra sent i mai til midten av august.

Arten er vanlig nord til Troms. Larvene lever i stillestående vann, eller sakterennende elver med mudderbunn, hvor de kan finnes ned til 20 meters dyp. Flygetid er fra april til juni.

Spredt registrert over hele landet. Lever i oligotrofe sjøer og elver.

Kjent fra Sør-Norge nord til Trondheim. En tolerant art som finnes i de fleste habitater unntatt større, oligotrofe sjøer.

En vanlig art i Sørøst- Norge, kun spredt registrering i Nord- Norge. Lever i sjøer og sakterennende elver med noe vegetasjon. Tåler også brakkvann.

En art som trives i næringsrike vann. Den er indikator på organisk forurensning når den opptrer i stort antall. Den kan også finnes mindre antall i næringsfattige innsjøer. Tidligere kun registrert på Østlandet.

En svært stor og vanlig slekt i stillestående vann, med noen arter også i rennende vann. De fleste artene forekommer i næringsrikt (eutroft) vann, og noen arter tåler svært mye organisk forurensning. Det finnes imidlertid arter som også lever i mesotroft og oligotroft vann. Masseforekomst av larver i denne slekten i et ellers oligotroft vann, kan tyde på lokan forurensning fra f. eks husholdning eller jordbruk. Larvene har hemoglobin (de er kraftig røde) og kan derfor overleve i vann med oksygensvinn. Hemoglobinet er svært likt menneskets, og kan føre til allergiske reaksjoner. Slekten er et kompleks av såkalte “sibling-arter” og kan bare bestemmes korrekt på båndmønstre på kjempekromosomer i dyras spyttkjertler. Pupper kan ikke bestemmes, og voksne hanner er problematiske.

Gruppen består av 3 arter i Norge. Artene kan foreløpig bare bestemmes som voksne.
C. hastulatum (Charpentier, 1825) er Norges vanligste vannymfe, og er utbredt over hele landet unntatt Finnmark. Den er euryøk, og finnes i de fleste ferskvannsmiljøer.
C. lunulatum (Charpentier 1840) er hovedsaklig en østlig art. Den er regnet som sårbar i Europa, og sjelden i Asia. I Norge regnes arten som truet. Den foretrekker mesotrofe og oligotrofe forhold, helst med flytende vegetasjon. Den er funnet i Østfold, Akershus og Hedmark, og i Finnmark.
C. armatum (Charpentier 1840) har også hovedsaklig østlig utbredelse. Den er utryddet/forsvunnet fra de Britiske Øyer og de nordlige deler av det kontinentale Europa. I Norge er den regnet som sårbar. Den er funnet i Østfold, Akershus, Vestfold, Telemark, og i N- og S.-Trøndelag. På kontinentet finnes arten for det meste i mesotrofe myrområder, mens i Norge er den hovedsaklig funnet i mer eller mindre eutrofe sjøer og dammer.

Vanlig i Norge opp til Bodø, og er funnet i Finnmark. Nymfene foretrekker helst litt næringsrike vann eller dammer, og bruker to til fire år på utviklingen til voksne. Flygetid som regel fra sent i juli til midten av september.