Artsinformasjon

Det er 17 arter i Norge. De er svært vanskeige å artsbestemme. Enkelte av artene er relativt tolerante for forsuring og lavt kalkinnhold, og kan derfor finnes selv om forholdene er umulige for vannsnegl.

Bare funnet på Vestlandet. Bestemmelsen må taes med en klype salt. Arten er vanskelig å skille fra G. acronicus, som er vanlig over hele landet, og fra G. albus (en sjelden art på Østlandet).

Norges vanligste skivesnegl i ferskvann. Også funnet i relativt oligotrofe sjøer. Lever i littoralen og sublittoralen, fortrinnvis i områder med vegetasjon.

Utbredt i hele Sør-Norge nord til Trondheim. Arten er tolerant, og finnes i alt fra oligotrofe til eutrofe vann og dammer, også i dystrofe og humuspåvirkede vann. Tåler også vann med lav saltholdighet. Den store ryggsvømmeren blir ca. 15-16 mm lang, og kan ta store byttedyr.

I Norge kjent nord til og med Trøndelag. Nymfene er tolerante, men finnes fortrinnsvis i næringsfattige til middels næringsrike, humuspåvirkede vann. Ofte i myrdammer med torvmose (Sphagnum). Flygetid fra slutten av juni til oktober.

Denne iglen forekommer i ferskvann over hele verden unntatt Australia. Den finnes i alle typer ferskvann unntatt dammer med mye Sphagnum-mose hvor den suger kroppsvæsker fra andre evertebrater. Er registrert fra stort sett hele Norge.

Vanlig i Sør- Norge, og ikke registrert nord for Trøndelag. Finnes ofte i næringsfattige, dystrofe sjøer eller sakterennende vann.

Oligotrof art. Finnes i humuspåvirkede sjøer.

Vanlig i Norge opp til Bodø, og er funnet i Finnmark. Nymfene foretrekker helst litt næringsrike vann eller dammer, og bruker to til fire år på utviklingen til voksne. Flygetid som regel fra sent i juli til midten av september.

Antakelig en ny art i pedellus-gruppen, nært beslektet med M. brevitarsis som er funnet i fjellet i Sverige og Norge. Pedellus-gruppen inneholder imidlertid flere arter i Norge. Disse artene er så dårlig beskrevet at de må sjekkes og beskrives på nytt før en kan være sikker på at arten virkelig er ny.

Ikke registrert i Nord- Norge. Larvene er rovdyr, bygger fangstnett. Lever i kaldt, rennende vann på stein og sandbunn, eller i innsjøer. Ser ut til å foretrekke innsjøer i større grad enn den nær beslektede arten P. flavomaculatus. Flygetid mai – juli.

Euryøk, rovdyr som lever av andre invertebrater, inkl. fjærmygg. Vanlig i hele landet.

Vanlig art i hele Norge. En tolerant art som er kjent fra alle typer stillestående og rennende vann.

Middels oligotrof til mesotrof art. Svært vanlig, også i humussjøer.

Oligotrof art, tolerant overfor humusstoffer, og finnes også i forsurede sjøer. Utbredt over hele Norge.

Arten er kjent langs kysten fra Halden til omkring Bodø. Nymfene er tolerante, men foretrekker fattige til middels rike lokaliteter. De finnes både i stillestående og rennede vann, ofte humuspåvirkede. Flygetid fra midten av april til slutten av september.

En tolerant art som er vanlig i hele Norge. Nymfene lever fortrinnsvis i stillestående vann, men kan også finnes i sakterennende vann. Flygetid fra sent i mai til midten av august.

Arten er vanlig nord til Troms. Larvene lever i stillestående vann, eller sakterennende elver med mudderbunn, hvor de kan finnes ned til 20 meters dyp. Flygetid er fra april til juni.

C. flavicans er den vanligste arten svevemygg i Norge, og den eneste som klarer seg sammen med fisk. Larvene vandrer gjerne ned i bunnsedimentet om dagen, men kommer opp for å spise om natten.

Euryøk og svært vanlig littoral-art i innsjøer og vann i Nord-Europa. Finnes også i sterkt dystrofe sjøer og sakterennende vann.

Tilhører familien Ceratopogonidae. De fleste larvene i denne familien er semiterrestre, dvs. de lever i fuktig jord, mose, ol. Noen er imidlertid akvatiske. Larvene er så lite kjent at de ikke kan bestemmes til art, og i mange tilfeller heller ikke til slekt.

Kjent i Norge nord til Helgeland. I Finland er den Imidletid funnet oppunder grensen til Finnmark. Arten lever i næringsfattige vann og sakterennende elver.

Svært vanlig slekt med mange arter over hele verden. Kan ikke bestemmes videre på larver eller pupper. De er rovdyr, og de fleste artene finnes i stillestående vann.

Gruppen består av 3 arter i Norge. Artene kan foreløpig bare bestemmes som voksne.
C. hastulatum (Charpentier, 1825) er Norges vanligste vannymfe, og er utbredt over hele landet unntatt Finnmark. Den er euryøk, og finnes i de fleste ferskvannsmiljøer.
C. lunulatum (Charpentier 1840) er hovedsaklig en østlig art. Den er regnet som sårbar i Europa, og sjelden i Asia. I Norge regnes arten som truet. Den foretrekker mesotrofe og oligotrofe forhold, helst med flytende vegetasjon. Den er funnet i Østfold, Akershus og Hedmark, og i Finnmark.
C. armatum (Charpentier 1840) har også hovedsaklig østlig utbredelse. Den er utryddet/forsvunnet fra de Britiske Øyer og de nordlige deler av det kontinentale Europa. I Norge er den regnet som sårbar. Den er funnet i Østfold, Akershus, Vestfold, Telemark, og i N- og S.-Trøndelag. På kontinentet finnes arten for det meste i mesotrofe myrområder, mens i Norge er den hovedsaklig funnet i mer eller mindre eutrofe sjøer og dammer.

Vanlig art i stillestående vann, oligotrof til lett mesotrof. Finnes også i forsurede sjøer.