Artsinformasjon

Bekkekarse kan likne på en engkarse, men blomstene er hvite og den mangler bladrosett ved grunnen. Engkarse har lyselilla blomster og bladrosett. Bekkekarse blomstrer fra mai til juli. Stengelen er kantet. Du finner den ved kilder, bekkesig, myrdrag og i frisk sumpskog. Bekkekarse er en østlig plante som bare vokser så vidt på Sørlandet og i indre strøk på Vestlandet. Planten er vanlig opp til skogrensen på Østlandet sør til nedre Telemark, i Trøndelag og nord til Nordland. Planten smaker bittert.

Kjennetegn: Hestehoven er en av de første plantene som blomstrer om våren. Den er flerårig og har kraftig og skjellkledd stengel. Om våren har planten en enkelt gul blomsterstand, som er kjent for de fleste. Når blomstene forsvinner utvikler planten etterhvert store grønne blader som ofte dominerer vegetasjonen der de vokser. Rotsystemet er omfattende og dyptgående.

På snøfrie og varme lokaliteter kan de gule blomstene titte fram allerede i desember og januar, men normalt er blomstringstiden i mars og april i Norge.

Arten finnes nokså vanlig i det meste av landet. Den er en klimatisk hardfør plante som kan vokse helt opp mot høyfjellet.

Hundekjeks bar hul stengel og små hvite blomster i en skjerm. Det er en vanlig skjermplante i Norge. Bladene er 2-3 ganger flikete, de vil si at bladene er oppdelt i blader som igjen er oppdelt. Skal du blåse i den hule stengelen, må du være sikker på at du ikke forveksler hundekjeks med giftige slektninger som kan ligne.

Kjennetegn: Den store gule blomsterstanden lyser opp i vårsolen, men om natten eller i regnvær lukker den seg igjen. Løvetann er egentlig en stor slekt med mange forskjellige arter. De ulike artene er ofte vanskelig å skille fra hverandre. Ser du nøye etter, vil du se at den store blomsten egentlig er en samling av hundrevis av små blomster, som ser ut som små tunger.

Man sier ofte at blomstene sitter sammen i en kurv, og løvetann tilhører det vi kaller kurvplantefamilien.

Kjennetegn: Stornesle eller brennesle som vi oftest kaller den, er den eneste planten sammen med smånesle i vår flora med brennhår. Den finnes over hele landet på næringsrik jord. Den vokser naturlig i næringsrik skog og på tangvoller. Du finner den som ugras i veikanter, ved avfallsplasser, beitemarker, nær fjøs og gjødselplasser med mye nitrogen.

Den har hunn- og hannblomster på hvert sitt individ (særbu). Stornesle gir god smak i supper og har vært brukt i folkemedisin.