Artsinformasjon

En tolerant art som tidligere er funnet nord til Trøndelag/Nordland. Rovdyr, hovedsaklig på insekter som klekkes fra vannet, eller som faller ned på overflaten.

Kjent fra den nordlige halvkule, og fra Sør-Amerika. Den lever som parasitt på vannfugl ved å krype inn i nesehulen, og suge blod der. Den vanligste av to arter andeigle i Norge.

2 arter kjent fra Norge. Larvene kan ikke artsbestemmes.

Svært vanlig slekt med mange arter over hele verden. Kan ikke bestemmes videre på larver eller pupper. De er rovdyr, og de fleste artene finnes i stillestående vann.

Slekten kan bare bestemmes til art på de siste larvestadiene, dvs de som har vingeanlegg som rekker til bakkanten av det tredje bakkropps-segmentet. Det finnes 5 arter i Norge.

En littoral, tolerant art som kan påtreffes i en rekke forskjellige miljøer. Den er registrert far alle fylkene i Norge bortsett fra Troms og Finnmark.

Vidt utbredt i hele Norge. Larvene lever i oligotrofe dammer og vann på fjellet, i lavlandet bare i små dammer og myrpytter. Finnes også i sakterennende vann. Flygetid juli – august.

Kjent i Norge nord til Helgeland. I Finland er den Imidletid funnet oppunder grensen til Finnmark. Arten lever i næringsfattige vann og sakterennende elver.

Utbredt langs kysten av Norge nord til Nord-Trøndelag, men ikke vanlig på Østlandet. Tolerante nymfer som tåler en viss grad av brakkvann. Flygetid stort sett på høssten.

Denne arten er en av våre vanligste småkreps, og forekommer over hele landet. Den lever i strandsonen, helst der det ikke er for mye vegetasjon. Næringen består av små partikler som filtreres fra substratet. Arten er meget typisk for uten for tett vegetasjon. I fjellet er den også vanlig i mindre dammer.

Vanlig over hele landet. Nymfene er tolerante og lever i de fleste typer vann, men fortrinnsvis i større vann og innsjøer. Flygetid fra begynnelsen av mai til tidlig i september.

Svært vanlig i hele landet. En tolerant art som lever både i rennende og stillestående vann, og er den av døgnflueartene som tåler lavest pH.

Vidt utbredt i Norge, men ikke registrert i Nord- Norge. Larvene lever uten hus, men spinner ganger av forskjellig materiale. Gangene kan være opptil 5 cm lange. Den lever i sjøer med mye vegetasjon i littoralen, eller i sakteflytende elver. Flygetid mai – sept.

Er en av våre største hoppekreps i ferskvann, opptil 3 mm. Et rovdyr som spiser andre, mindre planktondyr, særlig som voksne og store larver. Den er vanlig i både store og små innsjøer både i lavlandet og i fjellet, ihvertfall til 1250 moh. Den kan ha flotte farger i blått og rødt, særlig på fjellet. Størrelsen og fargen gjør den imidlertid godt synlig for fisk, så arten mengler ofte der det er mange planktonspisere som f.eks. røye eller sik. Arten lever også i surt vann. Utbredt over hele landet, men på Østlandet viker den plassen for sin mindre slektning H. appendiculata.

En svært euryøk art som finnes i mange typer innsjøer og dammer. Utbredt over store deler av Europa, Asia og Afrika, og finnes i hele Norge. Lever helst i vegetasjonsbeltet langs stranden. Ved hjelp av et par spesialiserte børster på antennene kan de henge seg fast med ryggsiden mot vannplantene, mens de filtrerer små partikler fra vannet.

Larvene lever fortrinnsvis i bekker, men også i littoralsonen i innsjøer med mye detritus. Flygetid sept. – nov.

Artene er kjent som oligotrofe til mesotrofe. Hvis slekten dominerer, anses vannet for mesotroft. Hvor korrekt dette er, er imidlertid usikkert. For tiden arbeides det med en revisjon av hele slekten ved Zoologisk Museum i Bergen. Hvilke arter dere har funnet er det derfor ikke mulig å si noe om foreløpig. Det har vært rotet en god del i de to hundre årene som har gått siden den første arten ble beskrevet.