Artsinformasjon

Det er 17 arter i Norge. De er svært vanskeige å artsbestemme. Enkelte av artene er relativt tolerante for forsuring og lavt kalkinnhold, og kan derfor finnes selv om forholdene er umulige for vannsnegl.

En av de vanligste bunnlevende vannlopper. Den er også en av de største vannloppene, og finnes ofte i aurens mageinnhold. Lever av detritus og alger som den finner på bunnen.

En tolerant art som tidligere er funnet nord til Trøndelag/Nordland. Rovdyr, hovedsaklig på insekter som klekkes fra vannet, eller som faller ned på overflaten.

En storvokst hoppekreps som er knyttet til vegetasjonsbeltet i innsjøer. Arten har vid utbredelse på den nordlige halvkule. Hos oss er den bare kjent sør for Trondheimsfjorden, men utbredelsen er nokså dårlig kjent. Forkommer i de fleste typer vann.

Vanlig over hele landet. En art som lever i rennende vann og er svært ømfintilg for forsuring. At denne er tilstede tyder på at forsuring ennå ikke er et problem i vannet.

Vanlig i vegetasjon i oligotrofe fjellvann. Utbredt over hele landet, men kun spredte funn på Vestlandet.

Vanlig over hele landet. Nymfene er tolerante og lever i de fleste typer vann, men fortrinnsvis i større vann og innsjøer. Flygetid fra begynnelsen av mai til tidlig i september.

Vanlig i hele landet. Nymfene lever i næringsfattige til middels næringsrike myrdammer med Sphagnum-mose. Vanligvis tre års livssyklus. Flygetid fra mai til begynnelsen av august, med senere klekking i Nordnorge.

Svært vanlig i hele landet. En tolerant art som lever både i rennende og stillestående vann, og er den av døgnflueartene som tåler lavest pH.

Arten er kjent langs kysten fra Halden til omkring Bodø. Nymfene er tolerante, men foretrekker fattige til middels rike lokaliteter. De finnes både i stillestående og rennede vann, ofte humuspåvirkede. Flygetid fra midten av april til slutten av september.

Karakteristisk for kalkfattig, surt og humøst vann. Vanligst i vann og dammer med torvmose-vegetasjon (myrsjøer). Er funnet i humøst vann med pH helt ned til 4,0. Bunnlevende, oppholder seg gjerne mellom torvmoseplanter under vannet, eller på delvis nedbrutte planter. Den er utbredt over den nordlige halvkule, og i hovedsak faller utbredelsen sammen med barskogen. Sjelden å finne i høyfjell eller tundra, selv i humøst vann, men kan finnes opp i bjørkebeltet.

Unge individer kan ikke artsbestemmes.

En svært euryøk art som finnes i mange typer innsjøer og dammer. Utbredt over store deler av Europa, Asia og Afrika, og finnes i hele Norge. Lever helst i vegetasjonsbeltet langs stranden. Ved hjelp av et par spesialiserte børster på antennene kan de henge seg fast med ryggsiden mot vannplantene, mens de filtrerer små partikler fra vannet.

Gruppen består av 3 arter i Norge. Artene kan foreløpig bare bestemmes som voksne.
C. hastulatum (Charpentier, 1825) er Norges vanligste vannymfe, og er utbredt over hele landet unntatt Finnmark. Den er euryøk, og finnes i de fleste ferskvannsmiljøer.
C. lunulatum (Charpentier 1840) er hovedsaklig en østlig art. Den er regnet som sårbar i Europa, og sjelden i Asia. I Norge regnes arten som truet. Den foretrekker mesotrofe og oligotrofe forhold, helst med flytende vegetasjon. Den er funnet i Østfold, Akershus og Hedmark, og i Finnmark.
C. armatum (Charpentier 1840) har også hovedsaklig østlig utbredelse. Den er utryddet/forsvunnet fra de Britiske Øyer og de nordlige deler av det kontinentale Europa. I Norge er den regnet som sårbar. Den er funnet i Østfold, Akershus, Vestfold, Telemark, og i N- og S.-Trøndelag. På kontinentet finnes arten for det meste i mesotrofe myrområder, mens i Norge er den hovedsaklig funnet i mer eller mindre eutrofe sjøer og dammer.

Slekten kan bare bestemmes til art på de siste larvestadiene, dvs de som har vingeanlegg som rekker til bakkanten av det tredje bakkropps-segmentet. Det finnes 5 arter i Norge.