Artsinformasjon

Det er 17 arter i Norge. De er svært vanskeige å artsbestemme. Enkelte av artene er relativt tolerante for forsuring og lavt kalkinnhold, og kan derfor finnes selv om forholdene er umulige for vannsnegl.

En av de vanligste bunnlevende vannlopper. Den er også en av de største vannloppene, og finnes ofte i aurens mageinnhold. Lever av detritus og alger som den finner på bunnen.

En tolerant art som tidligere er funnet nord til Trøndelag/Nordland. Rovdyr, hovedsaklig på insekter som klekkes fra vannet, eller som faller ned på overflaten.

Utbredt i hele Sør-Norge nord til Trondheim. Arten er tolerant, og finnes i alt fra oligotrofe til eutrofe vann og dammer, også i dystrofe og humuspåvirkede vann. Tåler også vann med lav saltholdighet. Den store ryggsvømmeren blir ca. 15-16 mm lang, og kan ta store byttedyr.

Funnet i hele Norge. En tolerant art som helst lever på bunnen av dammer og innsjøer, men kan også finnes på grunt sakterennende vann. Foretrekker næringsfattige vann.

Unge individer som ikke kan artsbestemmes. Dyret er enten M.
albidus, M. distinctus eller M. fuscus.

Slekten Chydorus består av ca 30
arter, 5 av dem forekommer i våre
områder. Chydorus-arten lever for det
meste i strandsonen, gjerne knyttet til substrater i plantebelte.
svømmeformen er rask og “svirrende”,
ikke hoppende som hos mangen andre
vannlopper.

Litt usikker bestemmelse, men heller mest mot S. dorsalis. Dette er en oligotrof art, som i Norge er funnet langs kysten nord til Helgeland.

Litt usikker bestemmelse, men ser ut som S. distincta. Dette er en oligotrof art, kjent i Norge nord til Helgeland. I Finland er den imidlertid funnet oppunder grensen til Finnmark.

2 arter kjent fra Norge. Larvene kan ikke artsbestemmes.

Litt usikker bestemmelse. Arten er ikke rapportert fra Norge tidligere. Lever i littoralsonen i oligotrofe innsjøer.

Mesotrof til eutrof art, lever i algebegroinger.

Lever både i åpen, ubeskyttet strandsone, og blant vannplanter, der den filtrerer substratet for næringspartikler. Arten er ganske vanlig over hele landet, og lever i de fleste typer vann.

Mesotrof til eutrof art, forekommer ofte ved lokal forurensning i mer næringsfattige vann. Larvene er knyttet til vegetasjon, hvor de spiser alger og annen påvekst.

En littoral, tolerant art som kan påtreffes i en rekke forskjellige miljøer. Den er registrert far alle fylkene i Norge bortsett fra Troms og Finnmark.

Vanlig i Norge opp til Bodø, og er funnet i Finnmark. Nymfene foretrekker helst litt næringsrike vann eller dammer, og bruker to til fire år på utviklingen til voksne. Flygetid som regel fra sent i juli til midten av september.

Poycelis-slekten har 3 arter representert i Norge. Alle er åtseletere og rovdyr på andre invertebrater. Bestemmelse til art er bare mulig på levende eller spesialpreparert materiale.

Arten er registrert nord til og med Nordland. Lever i små, næringsrike dammer og sjøer med mye vegetasjon, også i brakkvann. Synes å tolerere endel forurensning.

Euryøk, rovdyr som lever av andre invertebrater, inkl. fjærmygg. Vanlig i hele landet.

Vidt utbredt i Norge. Larvene lever i vegetasjonsrikt, stillestående eller sakterennende vann med relativt høyt næringsinnhold. Flygetid mai – okt .

Vanlig art i hele Norge. En tolerant art som er kjent fra alle typer stillestående og rennende vann.

En av våre vanligste hoppekreps i strandsonen. Den forekommer over hele landet. Lever blant all slags vegetasjon på grunt vann, også i stilleflytende elver. Arten er euryøk, og lever både i rent, eutrofiert, og forsuret vann.

Arten er vanlig i hele landet, og finnes i alle typer vann, også i kilder og sakterennende bekker. Tåler også brakkvann.

Vanlig i hele landet. Tolerant art som lever i alle typer stillestående vann.

Registrert i hele Norge nord til Nordland. Lever både i elver og sjøer og foretrekker relativt høyt næringsinnhold.

En meget vanlig art i hele Norge. Lever i littoralen, ofte krypende på plantedeler. Arten kan påtreffes i alle typer vann, fra svært næringsfattige til kraftig eutrofierte innsjøer og dammer.

Regnes som en typisk kystart, og er funnet langs kysten fra Halden til Bodø. Nymfene er tolerante, og antas å være relativt tolerante også overfor surt vann. Flygetid fra april til midten av august. Nymfene kan være vanskelige å skille fra den nærstående arten C. puella. Denne er imidletrid bare kjent langs kysten fra Halden til Stavanger.

Vanlig over hele landet. Nymfene er tolerante og lever i de fleste typer vann, men fortrinnsvis i større vann og innsjøer. Flygetid fra begynnelsen av mai til tidlig i september.

Utbredt i Norge langs kysten opp til Nord-Trøndelag. Nymfene lever oftest i stillestående vann, men også i sakterennedene vann. De er tolerante for brakkvann og moderat forurensning. Flygetid fra tidlig mai til oktober.

Ikke tidligere registrert i midt eller nord Norge. Larvene er tolerante og lever i littoral sonen i innsjøer og vann. Kan finnes ned til 5m dyp. Flygetid juli – okt.

Arten er kjent langs kysten fra Halden til omkring Bodø. Nymfene er tolerante, men foretrekker fattige til middels rike lokaliteter. De finnes både i stillestående og rennede vann, ofte humuspåvirkede. Flygetid fra midten av april til slutten av september.

Utbredt over hele landet, der den forekommer i bekker, elver og stillestående vann. Klekketid fra mai til september.

Arten er vanlig nord til Troms. Larvene lever i stillestående vann, eller sakterennende elver med mudderbunn, hvor de kan finnes ned til 20 meters dyp. Flygetid er fra april til juni.

Utbredt i hele landet. Larvene er rovdyr som bygger fangstnett. Lever hovedsaklig i kaldt, rennende vann på stein og sandbunn, men kan også finnes i strandsonen i innsjøer. Tålererer også noe organisk forurensning. Flygetid mai – sept.

Norge kjent langs kysten fra Agder til Trøndelag. Lever i næringsfattige vann, ofte med noe lav pH (< 6).

Littoralart. Finnes også i forsurede innsjøer.

Oligotrof art, vanlig i fjellvann. Kjent fra hele Norge.

Lever av detritus eller alger. Foretrekker stillestående vann, men endel arter kan også finnes i rennende vann. Artsrik slekt, der flere av artene ikke kan skilles fra hverandre på larvestadiet.