Artsinformasjon

Det er 17 arter i Norge. De er svært vanskeige å artsbestemme. Enkelte av artene er relativt tolerante for forsuring og lavt kalkinnhold, og kan derfor finnes selv om forholdene er umulige for vannsnegl.

En tolerant art som tidligere er funnet nord til Trøndelag/Nordland. Rovdyr, hovedsaklig på insekter som klekkes fra vannet, eller som faller ned på overflaten.

Utbredt i hele Sør-Norge nord til Trondheim. Arten er tolerant, og finnes i alt fra oligotrofe til eutrofe vann og dammer, også i dystrofe og humuspåvirkede vann. Tåler også vann med lav saltholdighet. Den store ryggsvømmeren blir ca. 15-16 mm lang, og kan ta store byttedyr.

Denne iglen forekommer i ferskvann over hele verden unntatt Australia. Den finnes i alle typer ferskvann unntatt dammer med mye Sphagnum-mose hvor den suger kroppsvæsker fra andre evertebrater. Er registrert fra stort sett hele Norge.

Vanligste ferskvannssnegl i Norge. Relativt tolerant for surt og kalkfattig vann.

2 arter av denne underslekten i Norge. Hunnene kan ikke skilles med sikkerhet. Noen ganger også vanskelig med atypiske hanner.

Det er 5 arter i denne slekten i Norge. Individene kan ikke bestemmes videre hvis de er for unge eller hvis de mangler analgjeller.

Artene er kjent som oligotrofe til mesotrofe. Hvis slekten dominerer, anses vannet for mesotroft. Hvor korrekt dette er, er imidlertid usikkert. For tiden arbeides det med en revisjon av hele slekten ved Zoologisk Museum i Bergen. Hvilke arter dere har funnet er det derfor ikke mulig å si noe om foreløpig. Det har vært rotet en god del i de to hundre årene som har gått siden den første arten ble beskrevet.

Juvenile individer kan ikke artsbestemmes.

Gruppen består av 3 arter i Norge. Artene kan foreløpig bare bestemmes som voksne.
C. hastulatum (Charpentier, 1825) er Norges vanligste vannymfe, og er utbredt over hele landet unntatt Finnmark. Den er euryøk, og finnes i de fleste ferskvannsmiljøer.
C. lunulatum (Charpentier 1840) er hovedsaklig en østlig art. Den er regnet som sårbar i Europa, og sjelden i Asia. I Norge regnes arten som truet. Den foretrekker mesotrofe og oligotrofe forhold, helst med flytende vegetasjon. Den er funnet i Østfold, Akershus og Hedmark, og i Finnmark.
C. armatum (Charpentier 1840) har også hovedsaklig østlig utbredelse. Den er utryddet/forsvunnet fra de Britiske Øyer og de nordlige deler av det kontinentale Europa. I Norge er den regnet som sårbar. Den er funnet i Østfold, Akershus, Vestfold, Telemark, og i N- og S.-Trøndelag. På kontinentet finnes arten for det meste i mesotrofe myrområder, mens i Norge er den hovedsaklig funnet i mer eller mindre eutrofe sjøer og dammer.

Arten er funnet i hele landet. Lever i rennende vann og i eksponerte, næringsfattige sjøer. Finnes ofte blant knyttnevestore steiner.

Arten er ikke registrert nord for Trøndelag. Vanlig i permanente stillestående ferskvann med mye vegetasjon. Tåler også brakkvann.

Utbredt i Sør- Norge, men bare spredt registrering i Nord- Norge. Finnes som regel i elver med lite vegetasjon, og er også funnet i brakkvann.

En littoral, tolerant art som kan påtreffes i en rekke forskjellige miljøer. Den er registrert far alle fylkene i Norge bortsett fra Troms og Finnmark.

Larvene lever i plante- og humusrike dammer, innsjøer og sakteflytende elver, men unngår myr med lav pH. Flygetid mai – okt.

Vanlig i hele landet. Lever i næringsfattige, rene dammer og sjøer, eller langsomt rennende elver med siv og starr.

Vidt utbredt i Norge. Larvene lever hovedsaklig i næringsfattige rennende vann med fast bunn, men finnes også i åpne områder av littoralsonen i stillestående vann. Flygetid juni – sept.

Ikke registrert i Nord- Norge. Larvene er rovdyr, bygger fangstnett. Lever i kaldt, rennende vann på stein og sandbunn, eller i innsjøer. Ser ut til å foretrekke innsjøer i større grad enn den nær beslektede arten P. flavomaculatus. Flygetid mai – juli.

Utbredt langs kysten av Norge nord til Nord-Trøndelag, men ikke vanlig på Østlandet. Tolerante nymfer som tåler en viss grad av brakkvann. Flygetid stort sett på høssten.

Arten er vanlig i hele landet, og finnes i alle typer vann, også i kilder og sakterennende bekker. Tåler også brakkvann.

Arten er regnet som sjelden i Norge. Tidligere ble den funnet langs kysten fra Halden til Stavanger, men er ikke funnet i Østfold og Akershus i de seinere åra. En antatt tolerant art, men muligens ømfintlig for eutrofiering. Nymfene lever i stillestående, ofte små vann, og kan være vanskelig å skille fra den nærstående C. pulchellum, som er utbredt nord til Bodø. Flygetid fra slutten av april til midten av september, men mest tallrik i juni og juli.

Vanlig over hele landet. Nymfene er tolerante og lever i de fleste typer vann, men fortrinnsvis i større vann og innsjøer. Flygetid fra begynnelsen av mai til tidlig i september.

Finnes over hele landet. Nymfene lever i rennende eller stillestående vann. Mesotrof til eutrof art som er intolerant for lav pH.

Vidt utbredt i Norge. Larvene lever i stillestående vann blant vegetasjon. Flygetid april – august.

Vanlig i hele landet. En tolerant art som finnes i alle typer stillestående vann.

Poycelis-slekten har 3 arter representert i Norge. Alle er åtseletere og rovdyr på andre invertebrater. Bestemmelse til art er bare mulig på levende eller spesialpreparert materiale.

Utbredt over hele landet, men sjelden i Finnmark. Forekommer i bekker, elver og stillestående vann. Voksne klekkes på sensommeren og høsten.

Finnes i hele Norge. Nymfene lever på mudderbunn i rennende og stillestående vann. Intolerant for lav pH.

Norge kjent langs kysten fra Agder til Trøndelag. Lever i næringsfattige vann, ofte med noe lav pH (< 6).

Oligotrof littoral-art. Sannsynligvis også tolerant for humuspåvirkning.

Oligotrof art, stillestående eller rennende vann. Beskrevet som en karakterart i myrbekker og kilder. Funnet i forsurede vann på Sør- og Vestlandet, men utbredelsen ellers i landet er lite kjent. Sannsynligvis finnes den over det meste av landet.