Artsinformasjon

En tolerant art som tidligere er funnet nord til Trøndelag/Nordland. Rovdyr, hovedsaklig på insekter som klekkes fra vannet, eller som faller ned på overflaten.

Meitemark kan være vanskelig å bestemme og spesielt ungdomsstadier.

Vanligste ferskvannssnegl i Norge. Relativt tolerant for surt og kalkfattig vann.

Unge individer kan ikke artsbestemmes.

Gruppen består av 3 arter i Norge. Artene kan foreløpig bare bestemmes som voksne.
C. hastulatum (Charpentier, 1825) er Norges vanligste vannymfe, og er utbredt over hele landet unntatt Finnmark. Den er euryøk, og finnes i de fleste ferskvannsmiljøer.
C. lunulatum (Charpentier 1840) er hovedsaklig en østlig art. Den er regnet som sårbar i Europa, og sjelden i Asia. I Norge regnes arten som truet. Den foretrekker mesotrofe og oligotrofe forhold, helst med flytende vegetasjon. Den er funnet i Østfold, Akershus og Hedmark, og i Finnmark.
C. armatum (Charpentier 1840) har også hovedsaklig østlig utbredelse. Den er utryddet/forsvunnet fra de Britiske Øyer og de nordlige deler av det kontinentale Europa. I Norge er den regnet som sårbar. Den er funnet i Østfold, Akershus, Vestfold, Telemark, og i N- og S.-Trøndelag. På kontinentet finnes arten for det meste i mesotrofe myrområder, mens i Norge er den hovedsaklig funnet i mer eller mindre eutrofe sjøer og dammer.

Slekten kan bare bestemmes til art på de siste larvestadiene, dvs de som har vingeanlegg som rekker til bakkanten av det tredje bakkropps-segmentet. Det finnes 5 arter i Norge.

En storvokst hoppekreps som er knyttet til vegetasjonsbeltet i innsjøer. Arten har vid utbredelse på den nordlige halvkule. Hos oss er den bare kjent sør for Trondheimsfjorden, men utbredelsen er nokså dårlig kjent. Forkommer i de fleste typer vann.

Spredt registrert i Norge. Lever i dammer og innsjøer med klart vann, også i brakkvann med opptil 10 promille saltholdighet.

Utbredt i hele Norge. En tolerant art, funnet i en rekke typer ferskvann.

Vanlig over hele landet. Nymfene er tolerante og lever i de fleste typer vann, men fortrinnsvis i større vann og innsjøer. Flygetid fra begynnelsen av mai til tidlig i september.

Hovedsaklig i små, temporære dammer. Funnet over hele landet.

Vanlig i hele landet i alle typer ferskvann.

Kjent fra Sør-Norge nord til Trondheim. En tolerant art som finnes i de fleste habitater unntatt større, oligotrofe sjøer.

Kjennetegn: Som mange av de andre artene i familien Macrotrichidae har den et nokså pussig utseende.

Leveområde: Den ser ut til å være vanligst i næringsfattige, helst større innsjøer, hvor den holder til «især paa saadane Steder, hvor Bunden er mudret og bevoxet med talrige Vandplanter» (etter G. O Sars).

Utbredelse: Arten har en nordlig utbredelse; den er vanlig i Skandinavia helt opp til Finnmark og Kola. Også kjent fra Skottland, men mangler i det kontinentale Europa. Den ser også ut til å mangle i fjellet. En relativt vanlig art.

Vidt utbredt i hele Norge. Nymfene foretrekker næringsfattige, noe sure vann, og bruker rundt fire år på å utvikle seg. Flygetid fra sent i juli til slutten av september. En av de vanligste libellene, kjent fra hele landet.

Litt usikker bestemmelse, men ser ut som S. distincta. Dette er en oligotrof art, kjent i Norge nord til Helgeland. I Finland er den imidlertid funnet oppunder grensen til Finnmark.