miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Vis resultater > Artstre > Artsinformasjon

Artsinformasjon

 SystematikkKommentar
Bjørnemose (Polytrichum sp.)
 Rike: Plantae (Planteriket)
Uekte gruppe: Bryophytes (Moser)
Rekke: Bryophyta (Bladmoser)
Klasse: Bryopsida (Tannmoser)
Underklasse: Polytrichidae (Bjørnemoser)
Orden: Polytrichales (Bjørnemose-ordenen)
Familie: Polytrichaceae (Bjørnemosefamilien)
Slekt: Polytrichum (Bjørnemoser)
Art (sp.): Polytrichum sp. (Bjørnemose)
 
Gran (Picea abies)
Bilde: Frede Thorsheim
Rike: Plantae (Planteriket)
Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter)
Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter)
Rekke: Pinophyta (Nakenfrøete blomsterplanter)
Klasse: Pinopsida (Bartrær)
Familie: Pinaceae (Furufamilien)
Slekt: Picea (Granslekta)
Art: Picea abies (Gran)

Kjennetegn: Stort tre som kan bli nærmere 50 meter høyt. Nålene er firkantet, stive og spisse. Nålene er kortere og føles mer “stikkete” enn på furu. De unge skuddene er lysegrønne. De ovale konglene er 10 – 15 cm lange og henger nedover.

Voksested: Treet krever litt næring og kan ikke vokse for tørt. Det tåler mye skygge.

Økologi: I en tett granskog er det så mørkt at svært lite annet vil trives på jordbunnen.

Utbredelse: Gran er et vanlig skogstre på Østlandet og mye av Sørlandet, i Trøndelag og i søre Nordland. På Vestlandet er det meste av granen plantet og har siden forvillet seg. Bare enkelte steder finner vi naturlig granskog, f.eks på Voss og i Modalen. Gran vandret inn i Norge østfra for omkring 2000 år siden.

Anvendelse: Gran er det økonomisk viktigste treet hos oss. Det er først og fremst papirindustrien som bruker gran.

Røsslyng (Calluna vulgaris)
Rike: Plantae (Planteriket)
Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter)
Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter)
Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter)
Underklasse: Magnoliidae (Tofrøblader)
Familie: Ericaceae (Lyngfamilien)
Slekt: Calluna (Røsslyngslekta)
Art: Calluna vulgaris (Røsslyng)

Kjennetegn: Inntil ein halv meter høg med hard stengel. Små og nåleforma blad. På blomstrane er det dei lysraude begerblada som er dominerande.
Røsslyngen blomstrer i juli-august. Både blomster og frøkapsler sitter ofte på gjennom vinteren.

Utbedelse: Røsslyng finnes i hele landet, men det er mest av den langs kysten i de åpne lyngheiene. Den vokser også til fjells.

Leveområde: Røsslyng trives best på sur jord og får den for mye næring i form av nitrogen vil andre planter konkurrere den ut. Planten trenger fuktighet for å kunne spire. Den er ikke så godt beskyttet mot frost, og heller ikke mot vanntap. Er jorden frosset, kan vanntapet bli så stort at lyngen tørker opp og dør over store områder.

Bruk: Røsslyng har faktisk dannet grunnlaget for jordbruksøkonomien langs Europas vestkyst i omkring 5000 år. Det var menneskene som fjernet skogen med ild og øks for å få fram lyngen isteden. Røsslyngen som er grønn hele året, var vinterbeite for dyrene. I dag har de fleste bønder sluttet å sende sau på lyngbeite, slå lyngen for å få nok vinterfôr til kyrne og ikke minst brenne lyngen som man gjorde for stadig å få ny frisk lyng. De siste 50-100 årene har kystlyngheiene derfor begynt å gro til med skog igjen. Røsslyngen har også blitt brukt til brensel, til strø under dyrene og i folkemedisinen.

Torvmoser (Sphagnopsida)
 Rike: Plantae (Planteriket)
Uekte gruppe: Bryophytes (Moser)
Rekke: Bryophyta (Bladmoser)
Klasse: Sphagnopsida (Torvmoser)
 
Torvmyrull (Eriophorum vaginatum)
Bilde: Siri Skoglund
Rike: Plantae (Planteriket)
Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter)
Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter)
Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter)
Klasse: Liliopsida (Enfrøblader)
Familie: Cyperaceae (Starrfamilien)
Slekt: Eriophorum (Myrullslekta)
Art: Eriophorum vaginatum (Torvmyrull)

Torvmyrull har bare en dusk i toppen av strået. Den vokser i tuer med tett sammenpakka slirer og mange strå. Andre myrull, som Duskmyrull, har flere dusker på strået. Snømyrull har også bare en dusk, men vokser enkeltvis og ikke i tette tuer slik torvmyrull gjør. Kan vokse opp til 1700 moh.

Tranebærslekta (Oxycoccus)
Bilde: Narve Brattenborg
Rike: Plantae (Planteriket)
Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter)
Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter)
Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter)
Underklasse: Magnoliidae (Tofrøblader)
Familie: Ericaceae (Lyngfamilien)
Slekt: Oxycoccus (Tranebærslekta)

Vi har to arter tranebær, småtranebær som er vanligst og stortranebær som har mye større bær. Tranebær finner du på myrer, ved myrkanter og i myrskoger. Den stiller små krav til jordgrunnen. Tranebærplanten vokser med krypende spinkle, flerårig greiner som er rødbrune. Bladene er vintergrønne, tykke og spisse. De rosarøde blomstene er bøyd bakover og sitter på lange skaft som står rett opp. De blomstrer i juni-juli.