Artsinformasjon

Leveområde: Hovedsaklig funnet på mudderbunn i elver, men kan også forekomme i stillestående vann. Den graver i mudderet.

Utbredelse: Funnet fra Østlandet og nordover helt til Finnmark men nesten ikke på Vestlandet.

En av de vanligste bunnlevende vannlopper. Den er også en av de største vannloppene, og finnes ofte i aurens mageinnhold. Lever av detritus og alger som den finner på bunnen.

2 arter av denne underslekten i Norge. Hunnene kan ikke skilles med sikkerhet. Noen ganger også vanskelig med atypiske hanner.

Utbredt i hele Sør- Norge, og også funnet i Nord- Trøndelag, men utbredelsen i Norge er usikker, da den tidligere kan ha blitt forvekslet med S. scotti. Finnes både i middels næringsrike til næringsrike sjøer, elver og dammer.

Juvenile individer kan ikke artsbestemmes.

En littoral, tolerant art som kan påtreffes i en rekke forskjellige miljøer. Den er registrert far alle fylkene i Norge bortsett fra Troms og Finnmark.

Finnes i hele Norge. Nymfene lever på mudderbunn i rennende og stillestående vann. Intolerant for lav pH.

Tidligere kun registrert i Aust Agder. Lever helst i mindre vann med mye vegetasjon, sjelden i større innsjøer. Ligner på S. vetulus, men har en ekstra kam på abdominalkloen.

I Norge kjent nord til Trøndelag. Arten lever fortrinnsvis i oligotrofe vann med lite vegetasjon. I England rapportert fra rikere habitater med mye vegetasjon. Arten er en av få rovdyrarter innenfor familien Corixidae.

Vanlig i hele landet. En av de største cyclopoidene. Overgangsformer til M. gigas opptrer ofte, så de to artene lar seg ikke alltid skille. Begge er nokså vanlige i de fleste vanntyper. De voksne er rovdyr som lever på bunnen nær stranden. Larvene kan derimot være pelagiske, og kan opptre om sommeren. Artene ser ut til å overvintre som voksne.

Arten er kjent fra Sørøstlandet og rundt Trondheim. Nymfene er tolerante og lever i de fleste typer vann og dammer. Krever rik flyteblads-vegetasjon som vannliljer og/eller tjønnaks. Flygetid stort sett fra mai til august.

Ikke funnet på Vestlandet eller Nord for Sør- Trøndelag. Nymfene lever i middels næringsrikt til nærinksrikt, rennende eller stillestående vann og er intolerante for lav pH. Tåler noe saltholdighet.

Svært vanlig i hele landet. En tolerant art som lever både i rennende og stillestående vann, og er den av døgnflueartene som tåler lavest pH.

I Norge er denne arten funnet i elver og vann med sand og steinbunn. Arten er funnet spredt i Norge, opp til og med Nord-Trøndelag. Første norske funn var i 1977. Arten er trolig ikke så sjelden som de tidligere sparsomme funnene kan tyde på, da det er lett å overse dem. Voksne individer er bare ca. 2 mm lange.

Unge individer lar seg ikke identifisere med sikkerhet.