Artsinformasjon

En av de vanligste bunnlevende vannlopper. Den er også en av de største vannloppene, og finnes ofte i aurens mageinnhold. Lever av detritus og alger som den finner på bunnen.

En tolerant art som tidligere er funnet nord til Trøndelag/Nordland. Rovdyr, hovedsaklig på insekter som klekkes fra vannet, eller som faller ned på overflaten.

2 arter kjent fra Norge. Larvene kan ikke artsbestemmes.

Slekten kan bare bestemmes til art på de siste larvestadiene, dvs de som har vingeanlegg som rekker til bakkanten av det tredje bakkropps-segmentet. Det finnes 5 arter i Norge.

En littoral, tolerant art som kan påtreffes i en rekke forskjellige miljøer. Den er registrert far alle fylkene i Norge bortsett fra Troms og Finnmark.

En storvokst hoppekreps som er knyttet til vegetasjonsbeltet i innsjøer. Arten har vid utbredelse på den nordlige halvkule. Hos oss er den bare kjent sør for Trondheimsfjorden, men utbredelsen er nokså dårlig kjent. Forkommer i de fleste typer vann.

Vidt utbredt i Norge. Larvene finnes ofte i stillestående vann med steinbunn. Flygetid juli – okt.

Lever i stillestående, lite til sterkt humøst vann.

Vanlig over hele landet. Nymfene er tolerante og lever i de fleste typer vann, men fortrinnsvis i større vann og innsjøer. Flygetid fra begynnelsen av mai til tidlig i september.

Ikke funnet på Vestlandet eller Nord for Sør- Trøndelag. Nymfene lever i middels næringsrikt til nærinksrikt, rennende eller stillestående vann og er intolerante for lav pH. Tåler noe saltholdighet.

Svært vanlig i hele landet. En tolerant art som lever både i rennende og stillestående vann, og er den av døgnflueartene som tåler lavest pH.

Utbredt over hele landet, men ikke så vanlig på Østlandet. Larven lever i stillestående til sakterennende vann. Oligotrof til mesotrof art, og finnes ikke i de mest næringsrike vann. Krever endel åpne områder med stein eller klipper i strandsonen. Larven bygger fangstnett blant plantedetritus, og er predator. Flygetid mai – juli.

En merkelig og karakteristisk vannloppe. Buksiden av dyret er helt rett, og brukes til å henge på undersiden av vannets overflatehinne. Herfra filtrerer dyret små partikler fra vannet. Buksiden er også mørkt pigmentert, antakelig som en beskyttelse mot solens ultrafiolette stråler. Ofte samles dyrene i lune viker, og fanges like ofte i strandtrekk som i planktonprøver. Arten er vidt utbredt i Norge, og forekommer både i store vann og i små dammer. Den ser imidlertid ut til å mangle der hvor det er kaldt, dvs. i fjellet.

Vanlig i hele landet. Lever i strandsonen, men kan gå dypere enn sine slektning M. viridis. Tåler ikke surt vann og høy saltholdighet så godt som M. viridis

En lett kjennelig, nokså stor vannloppe som holder til i strandsonen blant vannplanter eller grovt bunnsubstrat. I nakken har den et særegent festeorgan som den bruker til å ‘parkere’ seg med mens den filtrerer småpartikler (alger) fra vannet. Ofte sitter det mange dyr på undersiden av vannliljeblader eller store steiner. Arten er utbredt over hele landet i de fleste vanntyper, fra sure, oligotrofe sjøer til mer næringsrike vann med mye vegetasjon. Den er funnet opp til 1200 moh på Hardangervidda. Siden den er så stor, spises den gjerne av fisk.

Lever av detritus eller alger. Foretrekker stillestående vann, men endel arter kan også finnes i rennende vann. Artsrik slekt, der flere av artene ikke kan skilles fra hverandre på larvestadiet.

Kjennetegn: Som mange av de andre artene i familien Macrotrichidae har den et nokså pussig utseende.

Leveområde: Den ser ut til å være vanligst i næringsfattige, helst større innsjøer, hvor den holder til «især paa saadane Steder, hvor Bunden er mudret og bevoxet med talrige Vandplanter» (etter G. O Sars).

Utbredelse: Arten har en nordlig utbredelse; den er vanlig i Skandinavia helt opp til Finnmark og Kola. Også kjent fra Skottland, men mangler i det kontinentale Europa. Den ser også ut til å mangle i fjellet. En relativt vanlig art.