Artsinformasjon

En tolerant art som tidligere er funnet nord til Trøndelag/Nordland. Rovdyr, hovedsaklig på insekter som klekkes fra vannet, eller som faller ned på overflaten.

Dette er den vanligste gammarus-arten i ferskvann i Norge. Den lever først og fremst i stillestående vann. Kan utgjøre en viktig del av dietten for ørret, særlig i høyfjellsvann med fin kvalitet på fisken. Arten er utbredt over det meste av Norge, men er sjelden i Østfold, på Sørlandet og Vestlandet nord for Jæren, og i Lofoten. Marfloa er nokså kresen på vannkvaliteten. pH bør helst være over 6,7, men den kan klare seg ned til 6,0. Den m.a.o. svært ømfiendtlig for forsuring. Mye Ca i vannet ser ut til å være bra. Den finnes oftere i klart, rent vann enn i gult myrvann, men dette har kanskje sammenheng med at myrvann ofte er noe surt. Ellers synes temperaturer over 14°C å være ugunstig. Marflo er vanligst over 200 moh, og er funnet helt opp til 1540 moh.

Norges vanligste skivesnegl i ferskvann. Også funnet i relativt oligotrofe sjøer. Lever i littoralen og sublittoralen, fortrinnvis i områder med vegetasjon.

Vanligste ferskvannssnegl i Norge. Relativt tolerant for surt og kalkfattig vann.

Unge individer kan ikke artsbestemmes.

Gruppen består av 3 arter i Norge. Artene kan foreløpig bare bestemmes som voksne.
C. hastulatum (Charpentier, 1825) er Norges vanligste vannymfe, og er utbredt over hele landet unntatt Finnmark. Den er euryøk, og finnes i de fleste ferskvannsmiljøer.
C. lunulatum (Charpentier 1840) er hovedsaklig en østlig art. Den er regnet som sårbar i Europa, og sjelden i Asia. I Norge regnes arten som truet. Den foretrekker mesotrofe og oligotrofe forhold, helst med flytende vegetasjon. Den er funnet i Østfold, Akershus og Hedmark, og i Finnmark.
C. armatum (Charpentier 1840) har også hovedsaklig østlig utbredelse. Den er utryddet/forsvunnet fra de Britiske Øyer og de nordlige deler av det kontinentale Europa. I Norge er den regnet som sårbar. Den er funnet i Østfold, Akershus, Vestfold, Telemark, og i N- og S.-Trøndelag. På kontinentet finnes arten for det meste i mesotrofe myrområder, mens i Norge er den hovedsaklig funnet i mer eller mindre eutrofe sjøer og dammer.

Slekten kan bare bestemmes til art på de siste larvestadiene, dvs de som har vingeanlegg som rekker til bakkanten av det tredje bakkropps-segmentet. Det finnes 5 arter i Norge.

Denne slekten er vanskelig å bestemme til art på larver.

Vi har ingen eksperter på muslingkreps ennå. Derfor er ikke denne gruppen bestemt videre.

Sjelden i Norge. Larven finnes blant vegetasjon i littoralsonen i innsjøer og temporære dammer hvor den spiser detritus. Flygetid juni – august.

Arten er ikke registrert nord for Trøndelag. Vanlig i permanente stillestående ferskvann med mye vegetasjon. Tåler også brakkvann.

Larvene lever i plante- og humusrike dammer, innsjøer og sakteflytende elver, men unngår myr med lav pH. Flygetid mai – okt.

Arten er utbredt i hele landet og vanligvis funnet i fjellområder eller i kystvann. Det er en art som påtreffes i mindre, næringsfattige vann og dammer over hele landet med pH under 6. I England er arten beskrevet som vanlig i myrdammer med torvmose (Sphagnum).

Vidt utbredt i Norge. Larvene lever i vegetasjon i stillestående eller sakterennende vann. Flygetid april – juni.

Vanlig i Norge opp til Bodø, og er funnet i Finnmark. Nymfene foretrekker helst litt næringsrike vann eller dammer, og bruker to til fire år på utviklingen til voksne. Flygetid som regel fra sent i juli til midten av september.

I Norge kjent nord til Trøndelag. Arten lever fortrinnsvis i oligotrofe vann med lite vegetasjon. I England rapportert fra rikere habitater med mye vegetasjon. Arten er en av få rovdyrarter innenfor familien Corixidae.

Kjent fra Sør-Norge nord til Trondheim. En tolerant art som finnes i de fleste habitater unntatt større, oligotrofe sjøer.

En vanlig art, men ikke registrert nord for Nordland. Synes å foretrekke små tjern, og er ofte en dominerende art i dammer med råtnende blader. Finnes også i eutrofe sjøer.

Vanlig art i hele Norge. En tolerant art som er kjent fra alle typer stillestående og rennende vann.

Tolerant art som er funnet både i næringsfattige fjellvann, forurensede vann og i brakkvann. Finnes over hele landet.

Vanlig i hele Norge. Lever hovedsaklig i små dammer og sjøer med mye vegetasjon, men også vanlig i sakterennende deler av større elver.

Arten er vanlig i hele landet, og finnes i alle typer vann, også i kilder og sakterennende bekker. Tåler også brakkvann.

Vanlig i hele landet. Tolerant art som lever i alle typer stillestående vann.

Vanlig over hele landet. Nymfene er tolerante og lever i de fleste typer vann, men fortrinnsvis i større vann og innsjøer. Flygetid fra begynnelsen av mai til tidlig i september.

Ikke funnet på Vestlandet eller Nord for Sør- Trøndelag. Nymfene lever i middels næringsrikt til nærinksrikt, rennende eller stillestående vann og er intolerante for lav pH. Tåler noe saltholdighet.

Svært vanlig i hele landet. En tolerant art som lever både i rennende og stillestående vann, og er den av døgnflueartene som tåler lavest pH.

Ikke registrert nord for Trøndelag. Larvene finnes i større næringsrike og vegetasjonsrike vann og myrer i lavlandet. Flygetid april – sept.

En tolerant art som er vanlig i hele Norge. Nymfene lever fortrinnsvis i stillestående vann, men kan også finnes i sakterennende vann. Flygetid fra sent i mai til midten av august.

Arten er vanlig nord til Troms. Larvene lever i stillestående vann, eller sakterennende elver med mudderbunn, hvor de kan finnes ned til 20 meters dyp. Flygetid er fra april til juni.

Vanlig i hele landet i alle typer ferskvann.

En svært euryøk art som finnes i mange typer innsjøer og dammer. Utbredt over store deler av Europa, Asia og Afrika, og finnes i hele Norge. Lever helst i vegetasjonsbeltet langs stranden. Ved hjelp av et par spesialiserte børster på antennene kan de henge seg fast med ryggsiden mot vannplantene, mens de filtrerer små partikler fra vannet.

Vidt utbredt i Norge. Larvene lever i vegetasjonsrikt, stillestående eller sakterennende vann med relativt høyt næringsinnhold. Flygetid mai – okt .

Funnet i hele Norge. En tolerant art som oftest finnes i større, klare eller dystrofe sjøer.

Kjent i Norge nord til Helgeland. I Finland er den Imidletid funnet oppunder grensen til Finnmark. Arten lever i næringsfattige vann og sakterennende elver.

Juvenile individer kan ikke artsbestemmes.