Artsinformasjon

En tolerant art som tidligere er funnet nord til Trøndelag/Nordland. Rovdyr, hovedsaklig på insekter som klekkes fra vannet, eller som faller ned på overflaten.

Norges vanligste skivesnegl i ferskvann. Også funnet i relativt oligotrofe sjøer. Lever i littoralen og sublittoralen, fortrinnvis i områder med vegetasjon.

En vanlig art som finnes over hele landet. Den suger kroppsvæsker fra evertebrater, hovedsaklig snegler og skjell, men noen ganger også fra fåbørstemark og fjærmygglarver.

Denne iglen forekommer i ferskvann over hele verden unntatt Australia. Den finnes i alle typer ferskvann unntatt dammer med mye Sphagnum-mose hvor den suger kroppsvæsker fra andre evertebrater. Er registrert fra stort sett hele Norge.

Vanligste ferskvannssnegl i Norge. Relativt tolerant for surt og kalkfattig vann.

Kjent i Norge nord til Helgeland. I Finland er den Imidletid funnet oppunder grensen til Finnmark. Arten lever i næringsfattige vann og sakterennende elver.

Hunner kan ikke bestemmes med sikkerhet. 3 arter i Norge. I de fleste tilfeller refererer det seg til C. praeusta eller C. producta. Den siste arten, C. wollastoni, er vanligvis grei å skille ut.

Larver og pupper kan bare bestemmes til artsgruppe. Artene synes å foretrekke områder med vegetasjon i littoralen. Noen av artene er vanlige i humussjøer.

Svært vanlig slekt med mange arter over hele verden. Kan ikke bestemmes videre på larver eller pupper. De er rovdyr, og de fleste artene finnes i stillestående vann.

Gruppen består av 3 arter i Norge. Artene kan foreløpig bare bestemmes som voksne.
C. hastulatum (Charpentier, 1825) er Norges vanligste vannymfe, og er utbredt over hele landet unntatt Finnmark. Den er euryøk, og finnes i de fleste ferskvannsmiljøer.
C. lunulatum (Charpentier 1840) er hovedsaklig en østlig art. Den er regnet som sårbar i Europa, og sjelden i Asia. I Norge regnes arten som truet. Den foretrekker mesotrofe og oligotrofe forhold, helst med flytende vegetasjon. Den er funnet i Østfold, Akershus og Hedmark, og i Finnmark.
C. armatum (Charpentier 1840) har også hovedsaklig østlig utbredelse. Den er utryddet/forsvunnet fra de Britiske Øyer og de nordlige deler av det kontinentale Europa. I Norge er den regnet som sårbar. Den er funnet i Østfold, Akershus, Vestfold, Telemark, og i N- og S.-Trøndelag. På kontinentet finnes arten for det meste i mesotrofe myrområder, mens i Norge er den hovedsaklig funnet i mer eller mindre eutrofe sjøer og dammer.

Mest utbredt i Sør- Norge der den lever i vegetasjonsrike sjøer og dammer.

Vanlig art i littoralen, som er utbredt over hele verden. Er allikevel ikke tidligere registrert fra Sørlandet, Troms eller Finnmark.

Larvene lever i plante- og humusrike dammer, innsjøer og sakteflytende elver, men unngår myr med lav pH. Flygetid mai – okt.

Vanlig i Norge opp til Bodø, og er funnet i Finnmark. Nymfene foretrekker helst litt næringsrike vann eller dammer, og bruker to til fire år på utviklingen til voksne. Flygetid som regel fra sent i juli til midten av september.

Spredt registrert i Norge. Lever i dammer og innsjøer med klart vann, også i brakkvann med opptil 10 promille saltholdighet.

Euryøk, fortrinnsvis i stillestående vann.

Finnes i hele Norge. Nymfene lever på mudderbunn i rennende og stillestående vann. Intolerant for lav pH.

Larvene lever fortrinnsvis i bekker, men også i littoralsonen i innsjøer med mye detritus. Flygetid sept. – nov.

I Norge kjent nord til Trøndelag. Arten lever fortrinnsvis i oligotrofe vann med lite vegetasjon. I England rapportert fra rikere habitater med mye vegetasjon. Arten er en av få rovdyrarter innenfor familien Corixidae.

Vidt utbredt i Norge. Larvene lever i vegetasjonsrikt, stillestående eller sakterennende vann med relativt høyt næringsinnhold. Flygetid mai – okt .

Lever i rennende vann blant vegetasjon i vannhinnen. Kan spyles ut i stillestående vann fra elver og bekker.

Tolerant art som er funnet både i næringsfattige fjellvann, forurensede vann og i brakkvann. Finnes over hele landet.

Euryøk. Lever blant vegetasjon i vannhinnen, finnes i alle typer stillestående og sakterennende vann.

Vanlig over hele landet. Nymfene er tolerante og lever i de fleste typer vann, men fortrinnsvis i større vann og innsjøer. Flygetid fra begynnelsen av mai til tidlig i september.

Ikke funnet på Vestlandet eller Nord for Sør- Trøndelag. Nymfene lever i middels næringsrikt til nærinksrikt, rennende eller stillestående vann og er intolerante for lav pH. Tåler noe saltholdighet.

Vidt utbredt i Norge. Larvene lever i stillestående vann blant vegetasjon. Flygetid april – august.

Ikke registrert nord for Trøndelag. Larvene finnes i større næringsrike og vegetasjonsrike vann og myrer i lavlandet. Flygetid april – sept.

Ikke tidligere registrert nord for Møre. Larvene finnes i innsjøer, dammer og våtmarker med områder der bunnen er dekket av løv. Flygetid mai – okt.

Antakelig utbredt i hele Norge. Lever i innsjøer og sakte rennende vann og planterike bekker. Skjuler seg for vind i le-sider i innsjøer. Eurytermisk. Flygetid mai – okt.

Vidt utbredt i Norge, men ikke registrert i Nord- Norge. Larvene lever uten hus, men spinner ganger av forskjellig materiale. Gangene kan være opptil 5 cm lange. Den lever i sjøer med mye vegetasjon i littoralen, eller i sakteflytende elver. Flygetid mai – sept.

En tolerant art som er vanlig i hele Norge. Nymfene lever fortrinnsvis i stillestående vann, men kan også finnes i sakterennende vann. Flygetid fra sent i mai til midten av august.

Hovedsaklig i små, temporære dammer. Funnet over hele landet.

Arten er vanlig nord til Troms. Larvene lever i stillestående vann, eller sakterennende elver med mudderbunn, hvor de kan finnes ned til 20 meters dyp. Flygetid er fra april til juni.

Vanlig i hele landet i alle typer ferskvann.

Euryøk og svært vanlig littoral-art i innsjøer og vann i Nord-Europa. Finnes også i sterkt dystrofe sjøer og sakterennende vann.

Funnet i hele Norge. En tolerant art som oftest finnes i større, klare eller dystrofe sjøer.

Gruppen innholder flere arter i Norge. Gruppen kan bare bestemmes til art på hanner. Artene er kjent fra littoralen og sublittoralen i stillestående vann, men noen også fra mose i rennende vann. En ny art er sannsynligvis funnet i det innsendte VANDA-materialet.

Denne slekten er de minste av fjærmyggene. Det er mange arter, og hverken larvene eller puppene kan bestemmes til art.

Lever av detritus eller alger. Foretrekker stillestående vann, men endel arter kan også finnes i rennende vann. Artsrik slekt, der flere av artene ikke kan skilles fra hverandre på larvestadiet.