Artsinformasjon

Vanlig art i de fleste ferskvannstyper, utenom de mest eutrofe dammer. Den er et rovdyr som lever av andre virvelløse dyr. Registrert på Østlandet og Vestlandet.

Dette er den vanligste gammarus-arten i ferskvann i Norge. Den lever først og fremst i stillestående vann. Kan utgjøre en viktig del av dietten for ørret, særlig i høyfjellsvann med fin kvalitet på fisken. Arten er utbredt over det meste av Norge, men er sjelden i Østfold, på Sørlandet og Vestlandet nord for Jæren, og i Lofoten. Marfloa er nokså kresen på vannkvaliteten. pH bør helst være over 6,7, men den kan klare seg ned til 6,0. Den m.a.o. svært ømfiendtlig for forsuring. Mye Ca i vannet ser ut til å være bra. Den finnes oftere i klart, rent vann enn i gult myrvann, men dette har kanskje sammenheng med at myrvann ofte er noe surt. Ellers synes temperaturer over 14°C å være ugunstig. Marflo er vanligst over 200 moh, og er funnet helt opp til 1540 moh.

Norges vanligste skivesnegl i ferskvann. Også funnet i relativt oligotrofe sjøer. Lever i littoralen og sublittoralen, fortrinnvis i områder med vegetasjon.

En vanlig art som finnes over hele landet. Den suger kroppsvæsker fra evertebrater, hovedsaklig snegler og skjell, men noen ganger også fra fåbørstemark og fjærmygglarver.

Denne iglen forekommer i ferskvann over hele verden unntatt Australia. Den finnes i alle typer ferskvann unntatt dammer med mye Sphagnum-mose hvor den suger kroppsvæsker fra andre evertebrater. Er registrert fra stort sett hele Norge.

I stillestående og rennende vann. Hovedhabitat er littoralen, men arten kan gå dypere enn de fleste andre snegleartene. Utbredt over det meste av landet, men ikke registrert på Sør- eller Vestlandet.

Denne arten foretrekker brakkvann. Den var kjent fra noen få lokaliteter i England på 1880-tallet, men spredde seg fort i England i de første tiårene i dette århundret, også til ferskvann. Den ble også oppdaget på kontinentet. Første funn i Norge var i 1954, og den er nå kjent i brakkvann langs hele kysten fra Halden til Haugesund. De nærmest beslektede artene er kjent fra Sørøst-Asia og rundt New Zealand, så man regner med at arten har spredd seg til Europa med båter. Innen Europa er spredning med vannfugl også en mulighet. Arten er partenogenetisk, så ett individ er nok til å etablere en ny bestand. Den krever høyt kalkinnhold (CaO + MgO) for å trives.
Arten er synonym med Potamopyrgus jenkinsi (Smith).

Registrert fra hele landet bortsett far Troms og Finnmark. Arten er den mest vidtspredte arten av Tubificidae, og trives godt i næringsrike og organisk forurensede vann.

En littoral, tolerant art som kan påtreffes i en rekke forskjellige miljøer. Den er registrert far alle fylkene i Norge bortsett fra Troms og Finnmark.

Svært vanlig slekt med mange arter over hele verden. Kan ikke bestemmes videre på larver eller pupper. De er rovdyr, og de fleste artene finnes i stillestående vann.

Kjent i Norge nord til Helgeland. I Finland er den Imidletid funnet oppunder grensen til Finnmark. Arten lever i næringsfattige vann og sakterennende elver.

Finnes i hele Norge. Nymfene lever på mudderbunn i rennende og stillestående vann. Intolerant for lav pH.

Vidt utbredt i Norge. Larvene lever i stillestående og sakterennende vann der de bygger fangstnett. Tåler organisk forurensing. Flygetid mai – sept.

Utbredt i hele landet. Larvene er rovdyr som bygger fangstnett. Lever hovedsaklig i kaldt, rennende vann på stein og sandbunn, men kan også finnes i strandsonen i innsjøer. Tålererer også noe organisk forurensning. Flygetid mai – sept.

I Norge funnet langs kysten nord til og med Troms. Arten trives best i oligotrofe vann. Er også funnet i brakkvann.

Utbredt i Norge langs kysten opp til Nord-Trøndelag. Nymfene lever oftest i stillestående vann, men også i sakterennedene vann. De er tolerante for brakkvann og moderat forurensning. Flygetid fra tidlig mai til oktober.

Ikke tidligere registrert nord for Trøndelag. Larvene lever i klare dammer nær kysten, på fast bunn i littoralsonen med moderat solinnstråling om sommeren.. Tåler saltholdige habitat. Flygetid mai – des.

Ikke funnet på Vestlandet eller Nord for Sør- Trøndelag. Nymfene lever i middels næringsrikt til nærinksrikt, rennende eller stillestående vann og er intolerante for lav pH. Tåler noe saltholdighet.

Finnes over hele landet. Nymfene lever i rennende eller stillestående vann. Mesotrof til eutrof art som er intolerant for lav pH.

Vidt utbredt i Norge, men ikke registrert i Nord- Norge. Larvene lever uten hus, men spinner ganger av forskjellig materiale. Gangene kan være opptil 5 cm lange. Den lever i sjøer med mye vegetasjon i littoralen, eller i sakteflytende elver. Flygetid mai – sept.

Ikke kjønnsmodne individer av Limnodrilus-slekten kan ikke bestemmes til art. Tre arter finnes i Norge. Artene kan være vanskelige å skille, og forekommer ofte i store mengder på forurensede lokaliteter. Det dreier seg sannsynligvis i de aller fleste tilfeller om L. hoffmeisteri.

Unge individer lar seg ikke artsbestemme. 2 arter i Norge. Velia caprai er den vanligste.

Arten er ikke funnet på Vestlandet eller nord for Trøndelag. Nymfene lever på mudderbunn i stillestående og rennende vann. De liker seg i middels næringsrike til næringsrike vann og er tolerante for forurensning, men ikke for lav pH.