miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Vis resultater > Artstre > Artsinformasjon

Artsinformasjon

 SystematikkKommentar
Andeskjell (Lepas)
Bilde: Per-Otto Johansen
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Underrekke: Crustacea (Krepsdyr)
Klasse: Thecostraca
Underklasse: Cirripedia (Rankeføttinger)
Orden: Thoracica
Familie: Lepadidae (Andeskjellfamilien)
Slekt: Lepas (Andeskjell)

Slekten inneholder flere arter, men de som er mest vanlig å finne i Norge er Lepas anatifera og L. pectinata. Andeskjellene er ofte festet til store eller små flytende ting som driver rundt på sjøen.

Blekksprut (Cephalopoda)
Bilde: Siri Skoglund
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Mollusca (Bløtdyr)
Klasse: Cephalopoda (Blekksprut)

Blekksprutene er de mest avansert utviklede bløtdyrene. De har et komplekst nervesystem, og velutviklede sanseorganer. Det ytre skallet mangler, eller er redusert til et indre skall hos alle arter som finnes langs norskekysten. Blekksprutene er rovdyr og de frittsvømmende artene er aktive jagere på fisk. Blekksprutenes muskler i kappen og tentaklene er god mat, og blir av mange regnet som en delikatesse. I Norge finnes det flere arter blekksprut. De to mest vanlige, sepia (Sepia officinalis) og akkar (Loligo vulgaris) hører begge til i overorden Decapodiformes (tiarmet blekksprut).

Blæretang (Fucus vesiculosus)
Bilde: Stein Mortensen
Rike: Chromista (Det gule riket)
Rekke: Ochrophyta
Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar)
Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar)
Orden: Fucales (Tang)
Familie: Fucaceae
Slekt: Fucus
Art: Fucus vesiculosus (Blæretang)

Kjennetegn: Er ein av fire tangartar som har blærer, typisk parvis. Bladet har ei tydeleg midtribbe. Blæretangen er svært variabel i forma og på stader med mykje bølgeslag kan han mangle blærer. Formeringsorgana som vert utvikla om våren og sommaren i enden av nokre av greinene er ovale og oppsvulma i moden tilstand men må ikkje forvekslast med blærer.

Leveområde: Likar ikkje for kraftige bølgjer, så du vil ikkje finne han på utsette stader. Ei lita vernande vik kan vere nok til at du likevel finn han på slikestader.

Blåskjell (Mytilus edulis)
Bilde: Stein Mortensen
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Mollusca (Bløtdyr)
Klasse: Bivalvia (Muslinger)
Underklasse: Pteriomorpha
Familie: Mytilidae (Blåskjellfamilien)
Slekt: Mytilus
Art: Mytilus edulis (Blåskjell)

Kjennetegn: Opptil 10 cm lang. Dyp blå med fiolett skjær med gulbrun kapperand. Er relativt spiss i den ene enden og de sirkulære sporene i skallet har retning mot denne spissen.

Utbredelse: Arten er funnet langs hele kysten fra tidevannssonen og ned til sublittoralen.

Rød brennmanet (Cyanea capillata)
Bilde: Stein Mortensen
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Cnidaria (Nesledyr)
Klasse: Scyphozoa (Stormaneter)
Orden: Semaeostomeae (Skivemaneter)
Familie: Cyaniidae (Brennmaneter)
Slekt: Cyanea
Art: Cyanea capillata (Rød brennmanet)

Kjennetegn: Dyp rød eller rødbrun. Har inntil 3 m lange gule eller oransje tentakler under “paraplyen”. Kan bli 2 m i diameter.

En annen art, blå brennmanet (Cyanea lamarckii) kan finnes i Sør-Norge til og med Vestlandet. Vi kan skille artene på fargen.

Strandsnegler (Littorina)
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Mollusca (Bløtdyr)
Klasse: Gastropoda (Snegler)
Underklasse: Prosobranchia (Forgjellesnegler)
Orden: Mesogastropoda
Familie: Littorinidae (Strandsneglefamilien)
Slekt: Littorina (Strandsnegler)

Kjennetegn: 1-3 cm store snegler med varierende farge og form avhengig av leveområde og art. Det finnes flere strandsneglearter i Norge, men de vanligste er storstrandsnegl, buttstrandsnegl og steinsnegl. De lever på litt ulike steder: Steinsnegl lever som regel i den øvre halvdelen av fjæra, storstrandsnegl i den nedre halvdelen og buttstrandsnegl på grisetang.