miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Vis resultater > Artstre > Artsinformasjon

Artsinformasjon

 SystematikkKommentar
Blåskjell (Mytilus edulis)
Bilde: Stein Mortensen
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Mollusca (Bløtdyr)
Klasse: Bivalvia (Muslinger)
Underklasse: Pteriomorpha
Familie: Mytilidae (Blåskjellfamilien)
Slekt: Mytilus
Art: Mytilus edulis (Blåskjell)

Kjennetegn: Opptil 10 cm lang. Dyp blå med fiolett skjær med gulbrun kapperand. Er relativt spiss i den ene enden og de sirkulære sporene i skallet har retning mot denne spissen.

Utbredelse: Arten er funnet langs hele kysten fra tidevannssonen og ned til sublittoralen.

Brunalgar (Phaeophyta)
Bilde: Siri Skoglund
Rike: Chromista (Det gule riket)
Rekke: Ochrophyta
Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar)
 
Kamskjell (Pecten maximus)
Bilde: Per-Otto Johansen
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Mollusca (Bløtdyr)
Klasse: Bivalvia (Muslinger)
Underklasse: Pteriomorpha
Familie: Pectinidae (Kamskjell)
Slekt: Pecten
Art: Pecten maximus (Kamskjell)

De store kamskjellene er festet med byssustråder når de er små, men blir senere frittlevende og kan svømme over korte avstander for å slippe unna fiender, eller for å finne et gunstigere levested. De nytter vannjett-prinsippet og rører seg ved hjelp av en kraftig muskel som raskt åpner og lukker skjellet. Lever på sandbunn på 10 til ca.100 meters dyp. Der er likevel ikke uvanlog å finne skalldeler av døde skjell på grunnere vann.

Lofamilien (Charadriidae)
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke: Vertebrata (Virveldyr)
Klasse: Aves (Fugler)
Orden: Charadriiformes (Vade-, måke- og alkefugler)
Familie: Charadriidae (Lofamilien)
 
Purpursnegl (Nucella lapillus)
Bilde: Stein Mortensen
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Mollusca (Bløtdyr)
Klasse: Gastropoda (Snegler)
Underklasse: Prosobranchia (Forgjellesnegler)
Orden: Neogastropoda
Familie: Muricidae (Purpursnegler, piggsnegler)
Slekt: Nucella
Art: Nucella lapillus (Purpursnegl)

Kjennetegn: Seglehuset blir over 4 centimeter høyt og hver vinding har flere langsgående riller. Utseende varierer etter næringstilgang. Kan ligne strandsnegl men bare purpursnegl har en renne i enden av skallet der åpningen er.

Utbredelse: Purpursnegl er vanlig langs heile kysten, men er ikke registrert i indre Oslofjord. Finnes i midtre deler av fjæra, oppå rurbeltet eller i sprekker (det siste særlig på steder som er utsatt for bølger).

Næring: Purpursneglene er rovdyr på muslinger, rankeføttinger og børstemark, og borer hull i skjellet på byttet før den suger ut innholdet av dyrene.

Trusler: Tributyltinn, et stoff tidligere mye brukt som bunnstoffet til båter, likner mye på et av purpursneglens kjønnshormoner. Undersøkelser har vist at selv lave konsentrasjoner av dette stoffet i sjøvann kan føre til utvikling av hannlige kjønnsorganer hos hunn-sneglene. Dette medfører formerings-vanskeligheter og er en trussel for purpursnegl populasjoner langs kysten vår.

Sjøfugl (Aves Sjøfugl)
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke: Vertebrata (Virveldyr)
Klasse: Aves (Fugler)
indet: Aves Sjøfugl (Sjøfugl)

Her ligger registreringer frå Kystprogrammet av ubestemte fugler i fjæra.

Tare (Laminaria)
 Rike: Chromista (Det gule riket)
Rekke: Ochrophyta
Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar)
Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar)
Orden: Laminariales (Tare)
Familie: Laminariaceae
Slekt: Laminaria (Tare)
 
Ubestemte fiskearter (Actinopterygii indet.)
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke: Vertebrata (Virveldyr)
Klasse: Actinopterygii (Beinfisk)
indet: Actinopterygii indet. (Ubestemte fiskearter)

I denne gruppen er det plassert funn av fisk som deltakerene ikke har klart å bestemme videre.

Balanus sp.
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Underrekke: Crustacea (Krepsdyr)
Klasse: Thecostraca
Underklasse: Cirripedia (Rankeføttinger)
Orden: Thoracica
Familie: Balanidae (Rur)
Slekt: Balanus
Art (sp.): Balanus sp.

Marin art som er funnet i Sælenvannet av Fyllingsdalen videregående skole. Rur lever fastsittende på klipper, brygger, båter o.l., men har en frittsvømmende larve. Sælenvannet har innsig av sjøvann når det er flo, og larven til rur har derfor kommet inn i vannet.