Artsinformasjon

Løpebillene er landlevende. De har lange bein og kan forflytte seg raskt.
Kjevene er kraftige.De fleste av våre 250 arter er rovdyr og lever av andre
insekter.

I Norge finnes omlag 25 arter. De er fra 10-50mm lange, langstrakte med 15
eller flere kroppssegmenter og ett beinpar per kroppssegment. Fargen er
vanligvis brun eller gulbrun. De har giftkjertler og er nattaktive rovdyr
som livnærer seg på midd og små insekter.

Skrukketrollene lever både på land og i vann. De som lever ved sjøen kalles gjerne tanglus. Det er vanlig å skille tanglus fra tanglopper ved at tangloppenes kropp er flattrykt fra siden, mens tanglusene er flattrykt ovemfra.

Sneglene er utsyrt med en raspetunge (radula) som de bruker til å skrape algebelegg fra stener og planter. De kan også spise rotnende plantedeler og detritus, og de fungerer også som åtselspisere på f.eks. død fisk. En kan finne snegl i ferskvann, saltvann og på land.

Det finnes mer enn 30 forskjellige arter I Norge. De varierer i størrelse, og de minste artene er bare noen få mm. store, mens de største kan nå lengder på opptil 5 cm. I varmere strøk kan man finne betraktelig større utgaver, og en afrikansk art kan bli opptil 40 cm. lang! Tusenbein har kroppssegmenter som har to beinpar per segment (i motsetning til skolopendere som kun har et beinpar per segment). De er stort sett planteetere, og spiser gjerne dødt plantemateriale.

Vevkjerringene har åtte lange og tynne bein, ingen innsnøring mellom for- og bakkropp, og de mangler spinnvortene som vi finner hos edderkopper, og de spinner dermed ikke nett. De har ikke giftkjertler. Vevkjerringer lever av små insekter, andre evertebrater, sopp og dødt plantemateriale.