miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Vis resultater > Artstre > Artsinformasjon

Artsinformasjon

 SystematikkKommentar
Eremittkreps, trollkreps (Anomura)
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Underrekke: Crustacea (Krepsdyr)
Klasse: Malacostraca (Storkreps)
Orden: Decapoda (Tifotkreps)
Underorden: Anomura (Eremittkreps, trollkreps)

Eremittkrepsene har bløt bakkropp, og 4. og 5. gangbeinpar er betydelig kortere. Eremittkrepsene lever i tomme sneglehus som de bærer med seg. Trollkrabber og trollhummere har kalkskjelett over hele bakkroppen, og segmenteringen er tydelig. Hos disse er bare 5. gangbeinpar er kortere enn de foranstående. Trollkrabbene er “krabbelignende” med en redusert abdomen som er foldet inn under framkroppen. Trollhummerene er mer langstrakte med en stor halevifte.

Posthornmark (Spirorbis sp.)
Bilde: Stein Mortensen
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Annelida (Leddormer)
Klasse: Polychaeta (Mangebørstemark)
Orden: Sabellida
Familie: Spirorbidae
Slekt: Spirorbis
Art (sp.): Spirorbis sp. (Posthornmark)

Kjennetegn: Posthornmarken har fått navn etter formen på huset, som er et spiralformat kalkrør. Diameteren er kun 3-4 mm. Vokser på brunalger.

Artsbestemming: Det fins arter i andre slekter som har liknende rørform (t.d. Circeis spirillum), men de finnes generelt dypere enn fjæra. Posthornmark brukes gjerne om alle Spirorbis-arter. Spirorbis tridentatus fins, som S. spirorbis og S. rupestris, langs heile kysten fra midten av fjæra og nedover. Navnet tridentatus kommer av at marken har et tretanna hus, eller rettere sagt har huset en bølga overflate med tre toppar. Spirorbis spirorbis er vanlig på tang, og Spirorbis tridentatus under steiner og i sprekker.

Sjøstjerner (Asteroidea)
Bilde: Stein Mortensen
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Echinodermata (Pigghuder)
Klasse: Asteroidea (Sjøstjerner)

Sjøstjerner har fem eller flere armer med tubeføtter på undersiden. Tubeføttene brukes til bevegelse og til å åpne skjell, og styres ved hjelp av trykk i et vannkanal- system. Langs norskekysten finnes det rundt ti arter.

Storstrandsnegl (Littorina littorea)
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Mollusca (Bløtdyr)
Klasse: Gastropoda (Snegler)
Underklasse: Prosobranchia (Forgjellesnegler)
Orden: Mesogastropoda
Familie: Littorinidae (Strandsneglefamilien)
Slekt: Littorina (Strandsnegler)
Art: Littorina littorea (Storstrandsnegl)

Kan bli 4 cm høy, og er den største av strandsneglene. Skallfargen er hvit, oransj, rød, gråbrun eller svart. Kraftig skall. Er vanlig langs hele kysten. Den lever gjerne i nedre deler av fjæra på fast undrlag.

Tanglopper (Amphipoda)
Bilde: Stein Mortensen
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Underrekke: Crustacea (Krepsdyr)
Klasse: Malacostraca (Storkreps)
Orden: Amphipoda (Tanglopper)

Kjennetegn: Tanglopper er rekeliknende dyr. De fleste lever i saltvann, men representanter finnes både på land og i ferskvann. I saltvann finnes den ofte i store mengder under tang i fjæra. Det er vanlig å skille tanglopper fra tanglus ved at tanglusenes kropp er flattrykt ovenfra, mens tangloppene er flattrykt fra siden.

Trekantmark (Pomatoceros triqueter)
Bilde: Stein Mortensen
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Annelida (Leddormer)
Klasse: Polychaeta (Mangebørstemark)
Orden: Sabellida
Familie: Serpulidae
Slekt: Pomatoceros
Art: Pomatoceros triqueter (Trekantmark)

Kjennetegn: Trekantmarken lager rørformete hus av kalk på fast underlag som stein, treverk og tarefester. De er rød eller rødbrune med gule eller hvite tverrbånd. Den kan skilles fra Pomatoceros lamarckii ved at huset ikke har langsgående riller ved siden av kjølen på ryggsiden.

Utbredelse: Trekantmarken er vanlig i sublittoralen langs hele kysten.

Tårnsnegler (Turritellidae)
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Mollusca (Bløtdyr)
Klasse: Gastropoda (Snegler)
Underklasse: Prosobranchia (Forgjellesnegler)
Orden: Mesogastropoda
Familie: Turritellidae (Tårnsnegler)

Sneglehusene er lange og tårnformet. Sneglene lever på sand hvor de filtrerer matpartikler fra sanden eller vannmassene. To arter i to slekter finnes langs norskekysten.