Blåskjell (Mytilus edulis) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Pteriomorpha Familie: Mytilidae (Blåskjellfamilien) Slekt: Mytilus Art: Mytilus edulis (Blåskjell)
| Kjennetegn: Opptil 10 cm lang. Dyp blå med fiolett skjær med gulbrun kapperand. Er relativt spiss i den ene enden og de sirkulære sporene i skallet har retning mot denne spissen.
Utbredelse: Arten er funnet langs hele kysten fra tidevannssonen og ned til sublittoralen. |
Fjæremark (Arenicola marina) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Annelida (Leddormer) Klasse: Polychaeta (Mangebørstemark) Orden: Capitellida Familie: Arenicolidae Slekt: Arenicola Art: Arenicola marina (Fjæremark)
| Kjennetegn: Dersom vi ikke graver i sanden, kan vi vanligvis ikke se fjæremarken. Vi kan likevel observere fjæremarken indirekte gjennom ekskrementene som skyves ut av sandkanalene, og blir liggende som kveiler rundt åpningen. Marken blir oppptil 35 cm lang og er rød (gjerne med blåskjær), rosa, gul, grønn eller olivenfarget.
Leveområde: Fjæremarken trives både i rein og mudrete sand hvor den spiser detritus.
Utbredelse: Den finnes langs hele kysten både på eksponerte og ueksponerte steder. |
Glassmanet (Aurelia aurita) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Cnidaria (Nesledyr) Klasse: Scyphozoa (Stormaneter) Orden: Semaeostomeae (Skivemaneter) Familie: Ulmaridae (Glassmaneter) Slekt: Aurelia Art: Aurelia aurita (Glassmanet)
| Kjennetegn: Diameter opptil 40 cm og fullstendig gjennomsiktig. Manetene svømmer fritt og er ingen fjære-art, men de blir ofte skylt på land.
De fleste manetene er ikke meduser heile livet. Seint om hausten og tidlig om vinteren vokser de opp fastsittende på grunna. Frå disse individa blir det frigitt larver eller små-meduser frå januar til april, og de utvikler seg til de store medusene vi finner om sommeren. |
Larverøvere (Calosoma) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Coleoptera (Biller) Familie: Carabidae (Løpebiller) Underfamilie: Carabinae (Jordløpere) Tribus: Carabini Slekt: Calosoma (Larverøvere)
| |
Skrukketroll, tanglus (Isopoda) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Isopoda (Skrukketroll, tanglus)
| Skrukketrollene lever både på land og i vann. De som lever ved sjøen kalles gjerne tanglus. Det er vanlig å skille tanglus fra tanglopper ved at tangloppenes kropp er flattrykt fra siden, mens tanglusene er flattrykt ovemfra. |
Snegler (Gastropoda) |
Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler)
| Sneglene er utsyrt med en raspetunge (radula) som de bruker til å skrape algebelegg fra stener og planter. De kan også spise rotnende plantedeler og detritus, og de fungerer også som åtselspisere på f.eks. død fisk. En kan finne snegl i ferskvann, saltvann og på land. |
Strandkrabbe (Carcinus maenas) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Decapoda (Tifotkreps) Underorden: Brachyura (Krabber) Familie: Portunidae (Svømmekrabber) Slekt: Carcinus Art: Carcinus maenas (Strandkrabbe)
| Kjennetegn: Opptil 8 cm bredt skall som er grønt eller brunt med mørkere marmorering på oversiden. Lys gul underside. Har relativt smale bakbein.
Leveområde: Strandkrabbe er vanlig i fjøra og på grunna.
Utbredelse: Funnet i alle fylker |
Strandreke (Palaemon adspersus) |
Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Decapoda (Tifotkreps) Underorden: Macrura (Reker, kreps, sjøkreps, hummer) Familie: Palaemonidae (Strandreker) Slekt: Palaemon Art: Palaemon adspersus (Strandreke)
| Strandreker lever på grunt vann langs store deler av kysten.
Palaemon elegeans kalles òg gjerne for strandreke. |
Svømmekrabber (Portunidae) |
Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Decapoda (Tifotkreps) Underorden: Brachyura (Krabber) Familie: Portunidae (Svømmekrabber)
| Syv arter i to slekter er kjent i Norge. |
Tanglopper (Amphipoda) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Amphipoda (Tanglopper)
| Kjennetegn: Tanglopper er rekeliknende dyr. De fleste lever i saltvann, men representanter finnes både på land og i ferskvann. I saltvann finnes den ofte i store mengder under tang i fjæra. Det er vanlig å skille tanglopper fra tanglus ved at tanglusenes kropp er flattrykt ovenfra, mens tangloppene er flattrykt fra siden. |
Tangsprell (Pholis gunnellus) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Actinopterygii (Beinfisk) Orden: Perciformes Familie: Pholididae (Tangsprellfamilien) Slekt: Pholis Art: Pholis gunnellus (Tangsprell)
| Kjennetegn: Karakteristisk lang, båndformet kroppen med en lang sammenhengende ryggfinne. Ryggfinen har 9-13 sorte prikkene med hvit ring. Kan bli opptil 25 cm lang.
Leveområde: Lever blant alger og tare i fjæresonen ned til ca. 30 meters dyp. Den spiser stort sett små muslinger, krepsdyr og andre fiskers egg. Om vinteren vokter de fleste hannene egg, og tar da ikke til seg føde.
Utbredelse: Tangsprell finnes langs hele norskekysten. |