Artsinformasjon

Edderkoppdyrene er nesten alle landlevende. I Norge har vi bare to vannlevende edderkopper, men det finnes endel vannlevende midd. Andre dyr i denne gruppen som finnes i Norge er vevkjerringer og pseudoskorpioner.
Edderkoppdyrene kjennetegnes ved at de vanligvis har fire par gangbein og to til åtte par øyer.

820 arter kortvinger er kjent i Norge. De korte dekkvingene er typiske for
gruppen. Fargen er vanligvis sort eller brun. De fleste kortvingeartene er
rovdyr, men en del lever av råtnende plante- og dyrerester.

Løpebillene er landlevende. De har lange bein og kan forflytte seg raskt.
Kjevene er kraftige.De fleste av våre 250 arter er rovdyr og lever av andre
insekter.

Dette er et landlevende krepsdyr som trenger et fuktig habitat fordi det puster med gjeller. Skrukketrollene Oniscus asellus og Porcellio scaber (Kjellerskrukketroll) er de vanligste landlevende artene i Norge, og finnes gjerne blandt dødt løv, under rotnende trær osv. De kan skilles på at kjellerskrukketrollet er ensfarget grå, mens murskrukketrollet har lysere partier nær ytterranden av kroppen, og gjerne har to rader med gulaktige prikker.

Maksimum lengde: 17 mm.

Hode: Dekkes delvis av første forkroppsledd, jevnt avrundet i fremkant. Pannelober lange og smale, avrundet fremtil.

Antenner: Nesten like lange som halve kroppslengden. Flagellum med tre tydelige ledd.

Øyne: Små, består av mange sorte småøyne, sitter godt ut på hodets sider.

Bakkroppens bukside: Samtlige bakkroppsben er ensfargete, plateformete, synlige og klart adskilte.
Pseudotrakéer: Ingen.

Telson: Langt smalere enn resten av bakkroppen, bakre kant uttrukket i en smal spiss.

Uropoder: Yttergrener store og tydelige, innergrener korte og smale, nesten skjult under telson.

Kroppsfarge/form: Vanligvis skinnende blanke, flekket mørkebrune til grå, flekkene ofte arrangert i tre lengdestriper. Større fargeløse til gule flekker langs ytterkantene av hvert kroppsledd. Det finnes også gule, orange eller røde individer. Kroppen er tilnærmet oval, og bakkroppen skiller seg ikke tydelig fra forkroppen.

Levesett: Fuktighetskrevende art som er vanlig i fuktig løvskog, komposthauger og hageavfall.

Saksedyrene er karakteristiske med den sakseliknende kloen den har bakerst
på bakkroppen. Den brukes under parringsleken, men også til forsvar og
under fangst av bytte. Saksedyrene blir fra 6-16mm, de er altetere og
spiser plante og dyrerester såvel som levende byttedyr. Vi har 3 arter i Norge.

I Norge finnes omlag 25 arter. De er fra 10-50mm lange, langstrakte med 15
eller flere kroppssegmenter og ett beinpar per kroppssegment. Fargen er
vanligvis brun eller gulbrun. De har giftkjertler og er nattaktive rovdyr
som livnærer seg på midd og små insekter.

Meitemark kan være vanskelig å bestemme og spesielt ungdomsstadier.

Vevkjerringene har åtte lange og tynne bein, ingen innsnøring mellom for- og bakkropp, og de mangler spinnvortene som vi finner hos edderkopper, og de spinner dermed ikke nett. De har ikke giftkjertler. Vevkjerringer lever av små insekter, andre evertebrater, sopp og dødt plantemateriale.